Innvandrerbefolkningen økte med 19.300 personer i 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre vokste med åtte tusen personer. Til sammen utgjør disse to gruppene 1.025.200 mennesker, eller 18,9 prosent av befolkningen. Siden barn med norskfødte innvandrerforeldre ikke regnes med, er det reelle tallet på innvandrere høyere.

SSB skriver at økningen i innvandrerbefolkningen var på 0,3 av folketallet i 2021, noe opp i forhold til i 2020, da koronaen stanset veksten. Kurvene peker imidlertid fortsatt oppover.

Utviklingen i innvandrerfolkningen i Norge fra år 2000. Skjermdump: SSB

Ved årsskiftet talte norskfødte med innvandrerforeldre 205.800 personer og utgjorde dermed 3,8 prosent av befolkningen. Økningen i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre var på fire prosent (8000 personer), den minste siden 2011. Til denne gruppen regnes barn født i Norge av utenlandsfødte foreldre og som i tillegg har fire utenlandsfødte besteforeldre, opplyser SSB. Statistikkbyrået spesifiserer ikke årsaken til at økningen ikke er større, men det kan skyldes at SSB ikke medregner barn født av norskfødte foreldre, men som har én eller flere utenlandsfødte besteforeldre.

Etter landbakgrunn er det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, Polen, Somalia og Irak. Tre av ti norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra et av disse landene. De med bakgrunn fra Polen, Eritrea og Syria, økte mest det siste året. Hver av gruppene var blitt om lag 700 flere ved årsskiftet enn det de var året før.

SSB fremhever at største innvandrergruppe er Polen, som ved årsskiftet utgjorde 105.500. Nest størst blant innvandrere uten norsk statsborgerskap er litauerne, som talte 42.000 bosatte personer. Deretter følger svensker og syrere med henholdsvis 35.900 og 34.400 personer.

Ser en på en mer overordnet statistikk, ser tallene slik ut:

Kilde: Tabell 05183 i SSBs statistikkbank.

Lav vekst i Oslo

Økningen i Oslo er lavere enn på flere år, men segregeringen sementeres.

I 2021 økte antallet bosatte innvandrere i Oslo med 900, slik at det ved årsskiftet bodde 177.900 innvandrere i kommunen, noe som er vel 25,4 prosent av befolkningen. Ser vi bort fra 2020, da antall innvandrere i Oslo sank med 500, er dette en beskjeden økning. I årene fra 2010 økte antall innvandrere med mellom 2400 og 8900 hvert år, med en synkende trend fra 2015. For øvrig hadde Oslo en folkevekst på 2800 personer i 2021, noe som er det laveste siden 2000.

Bortsett fra Nordstrand med 15,0 prosent innvandrere, ligger resten av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) over landsgjennomsnittet på 15,1 prosent innvandrere. Bydeler hvor mer enn én av tre er innvandrer, er bydelene Stovner (39 prosent), Søndre Nordstrand (38 prosent), Alna (37 prosent) og Grorud (37 prosent).

Lillestrøm øker mest

Lillestrøm kommune var den kommunen hvor økningen i antall bosatte innvandrere var størst, med 1500. Dette medførte at andelen innvandrere i Lillestrøm økte med 1,2 prosentpoeng, og ved inngangen til 2022 var 22 prosent av de bosatte i kommunen innvandrere.

Det er store forskjeller i innvandrerandelen blant kommunene. De to små kommunene Gamvik og Båtsfjord på Finnmarks-kysten hadde den største andelen med henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning var Rindal den kommunen med lavest innvandrerandel, med 2 prosent.

Kommunene Træna og Moskenes i Nordland hadde den høyeste veksten i andel innvandrere, med 1,6 prosentpoeng. I disse kommunene utgjorde innvandrerne henholdsvis 25 og 20 prosent av befolkningen.

Les også:

SSB lurer deg fortsatt

Kjøp «Klanen» her!

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!