Europeiske land har forsøkt å dempe krigsfrykten i Ukraina-konflikten, men USA har bidratt til å hausse den opp, sier en professor ved Forsvarets høgskole.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at amerikansk etterretning er med på å hausse opp en krigsfrykt, og spørsmålet er hvilke amerikanske interesser som ligger til grunn for denne tilnærmingen, sier oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til NTB.

Diplomatiet har den siste tiden jobbet på høygir på kryss og tvers av land og kontinenter i et forsøk på å holde dialogen varm mellom Russland og Vesten. Mens europeiske ledere har tydd til forsiktig optimisme i forsøk på å senke spenningsnivået, har tonen vært langt mer pessimistisk fra den andre siden av Atlanterhavet.

Kontrasten er veldig synlig og oppsiktsvekkende, sier Heier. Han mener USAs retorikk bidrar til allmenn bekymring i Europa om at kontinentet nå står like overfor en krig.

– Det blir vanskeligere å finne kompromisser som gjør at alle parter kan komme ut av krisen med æren i behold. Det blir vanskeligere for de mer pragmatiske kreftene å vinne fram, de kreftene som forsøker å se saken fra to sider, sier han.

Frankrikes president Emmanuel Macron reiste i forrige uke til Moskva for å møte Russlands president Vladimir Putin. De to ble avbildet sittende på hver sin side av et langt bord, og mange eksperter påpekte symbolikken i avstanden mellom vest og øst i den stadig mer spente Ukraina-konflikten.

Macron uttrykte imidlertid optimisme etter møtet. Dette ble gjengjeldt av Putin, som skrøt av Macrons diplomatiske evner. Flere mulige løsninger ble diskutert, ifølge den russiske presidenten.

USAs president Joe Biden snakket med Putin på telefon noen dager senere. Etter møtet uttalte Pentagon at det ikke var noen grunn til optimisme, og at det ikke finnes noen tegn til at ting beveger seg i riktig retning.

Selv Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har stilt seg svært kritisk til USAs stadige advarsler. Zelenskyj mener USAs påstand om at Russland kan invadere landet når som helst, er til liten hjelp og kun skaper panikk.

Men de diplomatiske møtene har åpnet flere dører enn de har lukket, fastholder seniorforsker Flemming Splidsboel ved Dansk Institut for Internationale Studier (Diis).

– Det er vanskelig å bevare optimismen når man ser den militære utviklingen som har skjedd. Men jeg synes det kommer små signaler fra disse pressmøtene, også fra russisk side, sier Splidsboel til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Tirsdag var det Tysklands tur til å samtale med Putin. Statsminister Olaf Scholz fikk plass ved det samme, lange bordet, tilsynelatende av smittevernhensyn. Også dette møtet ble etterfulgt av optimistiske uttalelser. Putin påpekte at Russland ikke ønsker å gå til krig, og at de ønsker å følge forhandlingssporet.

Formålet med de mange diplomatiske møtene er til dels å kjøpe mer tid, samt å undersøke muligheten for en eller flere løsninger, ifølge seniorforsker Splidsboel.

Norge har lagt seg på den samme diplomatiske tilnærmingen som de fleste andre europeiske land, og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ønsker ikke at Norge skal bidra til å hausse opp situasjonen.

– Jeg har ikke lyst til å bidra med noe retorikk i den aktuelle situasjonen. Det mener jeg er et ansvar vi har som medlem av Nato, som ønsker å unngå at konflikten eskalerer, svarer hun på spørsmål fra NTB om hvor bekymret hun er for utviklingen.

I tiden framover blir det svært viktig å unngå misforståelser, understreker hun.

– Det viktigste vi kan gjøre, er å dempe retorikken, og at vi kan få dette til å forbli i det diplomatiske sporet, sa Huitfeldt, som tirsdag også uttalte at et russisk angrep mot Ukraina kan være nær forestående.

Oberstløytnant Heier mener at drømmesituasjonen for Putin vil være at det ender med et toppledermøte hvor papirer blir signert, og at ikke det hele renner ut i sanden med kun uforpliktende samtaler. Heier påpeker at både Macron og Scholz har antydet åpenhet for å inngå en ny europeisk sikkerhetsorden.

– Putin har malt seg inn i et hjørne som er vanskelig å komme ut av. Da kan bruk av makt fremstå som det minst dårlige ondet. Det er viktig for USA å sørge for at Putin ikke taper ansikt, ved at han får noe, mener Heier.

Han tror ikke at Ukraina-konflikten vil resultere i krig, fordi han mener at kostnadene vil overstige de gevinstene som Putin har peilet seg ut.

– Det Putin ønsker, er å få til en løsning hvor han kan si til sin egen befolkning at «vi fikk gjennomslag for økt transparens og forutsigbarhet, og vi klarte å holde USA litt lenger unna våre egne grenser», sier Heier.

Les også:

Det militære kan ikke gjenspeile sivilsamfunnets moderasjon, det fører til undergang

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!