Folk demonstrerer til støtte for Freedom Convoy ved Parliament Hill i Ottawa den 9. februar 2022. Foto: Patrick Doyle / The Canadian Press via AP / NTB.

Idet canadiske lastebilsjåførers protestaksjon Freedom Convoy 2022 har vart i nærmere tre uker, er det ingen tegn til at aksjonistene eller deres sympatisører mister kampmoral – snarere tvert imot.

For ikke bare holder truckerne og sympatiserende demonstranter koken etter 18 dager ved Parliament Hill i hovedstaden Ottawa, der de har vist verden at de har brakt folk sammen på en fri og gemyttlig måte som er det stikk motsatte av frykt, nedstengning og splittelse – slik livet bør være.

Viktige aksjoner finner også sted på to viktige grenseoverganger mellom Canada og USA.

I Ottawa ser borgermester Jim Watson, som mener Freedom Convoy «lever i et parallelt univers» (uten å reflektere over at det er gjensidig), ingen ende i sikte, skriver The Globe and Mail:

Ottawa Mayor Jim Watson said he still has no sense of when demonstrations in the nation’s capital will end after nearly two weeks of disruption and as protesters show no signs of leaving.

Velorganiserte aksjonister ser ut til å demonstrere på skift:

In downtown Ottawa, there are reminders of how long protesters have been here. In front of Parliament, a makeshift clothesline hangs between two pylons. Signs say “hold the line,” and some people talk of demonstrators leaving and coming back.

Peter Ravensbergen, a flowers and plants farmer, who The Globe and Mail spoke to nearly two weeks ago, said he left his truck with his cousins at the protest to return home for a big time of year in his line of work: Valentine’s Day. He said he knows a lot of protesters who have been in and out of Ottawa, and he plans to return the following weekend.

Ottawa-borgermesteren setter sin lit til ekstra politi:

Mr. Watson also said he has every confidence that additional officers will be working on weekends, which have been the most difficult times, particularly around Parliament Hill and nearby neighborhoods.

Samtidig er politiet bekymret over at flere lastebilsjåfører har barna med. Kjøretøyene er som et hjem nummer to, repliserer en av aksjonens ledere, som sier det ikke er uvanlig at sjåfører drar på tur med familien i lastebilene sine.

Men Ottawa er altså ikke den eneste fronten i stillingskrigen mellom truckerne og canadiske myndigheter.

Lastebiler blokkerer Ambassador Bridge på grensen mellom USA og Canada ved Windsor, Ontario, den 7. februar 2022. Foto: Daniel Mears / Detroit News via AP / NTB.

På Ambassador Bridge, som knytter Ontario – Candadas folkerikeste og økonomisk viktigste provins – sammen med den amerikanske delstaten Michigan mellom Windsor og Detroit, har Freedom Convoy-aksjonister nå blokkert trafikken i nærmere tre døgn. Flere titalls tunge kjøretøyer sperrer for all trafikk, og aksjonistene har ingen planer om å fjerne seg, til tross for at det er kommet trusler om arrestasjoner også her.

Broen er den viktigste grenseovergangen mellom USA og Canada, og varer til en verdi av flere hundre millioner dollar, svarende til omtrent en fjerdedel av handelen mellom de to landene, krysser normalt her hver eneste dag.

Windsors borgermester tror heller ikke at dette går raskt over, og også han ber om mer politi, skriver Washington Post:

Windsor Mayor Drew Dilkens appealed for more law enforcement resources. He said officials feared the use of force could “inflame” the conflict and there was a “need to plan for a protracted protest.”

Hva politiet skal gjøre utover skremlser og bøtelegging, er uklart. I mellomtiden lider etaten store PR-nederlag idet folk filmer urimelige pågripelser, det være seg av en pastor som gir aksjonistene moralsk støtte, eller en 78-årig multi-oldefar som tuter med hornet i sympati med de samme.

Lastebilkolonner blokkerer grenseovergangen mellom USA og Canada ved Coutts, Alberta, den 2. februar 2022. Foto: Jeff McIntosh / The Canadian Press via AP / NTB.

Blokkert er også den viktige grenseovergangen mellom mellom Sweet Grass, Montana, og Coutts, Alberta – sistnevnte en annen økonomisk sterk provins, som er Canadas fjerde mest folkerike.

Forhandlinger mellom politi og aksjonister har ikke ført frem siden den første blokaden startet den 29. januar. Også her sier aksjonistene at de er forberedt på å bli lenge, og tildeling av bøter har ikke fått dem til å skifte mening.

Global News skriver:

Alberta RCMP officers were met with anger and chants of “Hell no, we won’t go” Wednesday as they attempted to persuade protesters camped at a United States border crossing to move to another location.

“We’re not going anywhere. There’s going to be more coming,” said Keith Alexander, who was among dozens of truck drivers and their supporters on the highway north of the Coutts crossing and near the town of Milk River.

“I’m here for my kids and I guarantee 90 per cent of the people that are here are here for the same reason. The cops are telling us we’ve got to move to a more convenient location over there.

“No, no, no, no.”

Samtidig løsner Alberta, som er Canadas mest konservative provins, på koronareglene:

The Alberta government announced Tuesday that it was scrapping its COVID-19 vaccine passport requirement starting Wednesday. Other public health measures, including a mask mandate, are to be lifted March 1.

Demonstrantene har ikke svart med å de-eskalere, men har i stedet fått blod på tann:

For many of the protesters, it wasn’t enough.

“We’re here for the big picture. It started with the border thing. It started with (Prime Minister Justin) Trudeau, and until Trudeau moves, we don’t move,” said John Vanreeuwyk, a feedlot operator from Coaldale, Alta.

Vanreeuwyk said he’s grateful for the steps that Premier Jason Kenney has taken, but is angry that people still have to wear a mask.

Dertil kommer protester i sympati med Freedom Convoy i metropolen Toronto i Ontario samt storbyen Winnipeg, hovedstaden i provinsen Manitoba, som grenser til Ontario fra vest.

Canadas statsminister Justin Trudeau, som raskt og kompromissløst portretterte aksjonistene som dårlige mennesker han ikke ville snakke med, har malt seg inn i et politisk hjørne der han ikke kan strekke ut en hånd uten å miste ansikt. Men Trudeau har det heller ikke komfortabelt i det hjørnet, all den tid noen politikere i Canadas liberale parti så smått har begynt å kritisere sin egen leder.

Dermed ligger alt an til at aksjonen fortsetter helt til situasjonen tilspisser seg på en måte som fremtvinger et slags klimaks. Hva det vil bestå i, er ikke godt å si. Trudeau kan føle seg presset til å sette hardt mot hardt. Men at noen aksjonister er rede til å ofre alt, kan slett ikke utelukkes. Skal han sette inn hæren? Hva om den nekter, eller den samarbeider og noen blir drept?

Statsministeren og hans klakører har seg selv å takke for suppedasen han nå sitter i. Det hele skyldes at Trudeau, denne bortskjemte og innbilske fløtepusen av en besserwisser, ikke engang vet hvordan man snakker med vanlige mennesker som lastebilsjåfører. Langt mindre forstår han det sinnet som utløses når et maktmenneske som den naturligste ting av verden tråkker på folk. Trudeau vet heller ikke hvordan man sier unnskyld, hevder Rebel News-redaktør Ezra Levant.

Som forfatteren og essayisten Lee Harris poengterte for mer enn ti år siden, var «Ikke tråkk på meg!» i sin tid et slagord for Tea Party-bevegelsen i USA. Det går da også en linje derfra via Brexit til dagens frihetskonvoi, og den handler om at folk mister stadig mer tålmodighet med en politisk klasse som vanskjøtter landene og folkene de er satt til å administrere.

Utsalget til Kina, knelingen for islam, påtvingelsen av woke-ideologi og forsømmelsen av egne borgere er i ferd med å tegne portrettet av en elite som fører hybridkrig mot sine egne befolkninger. De skyter ikke på dem (ennå), men fører både demografisk, økonomisk og åndelig krig – for ikke å snakke om den diplomatiske krigen de er gått til med sin nedlatenhet. Listen er neppe uttømmende.

Det triste er at maktmennesker ikke ser dette selv. De tror at de har folks støtte, men det er mest tilsynelatende fordi systemmedier er gode til å manipulere, og det fremdeles er så mange som lar seg skremme til lydighet.

En meningsmåling viste ikke desto mindre at 32 prosent støttet truckerne. Det er for mange til at man kan kalle alle sammen for sympatisører med «innenlandske terrorister» – som man ville ha gjort med noen få for å rettferdiggjøre krig mot dem.

Makten aner uråd. Den risikerer en overraskelse.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!