Den russiske isbryteren «Arktika». Stillbilde: Nevada News / YouTube.
Høsten 2021 la det seg tykk is tidligere enn forventet langs Den nordlige sjørute (NSR). Det skapte store problemer for skipsfarten og fikk mange til å tvile på om en åpen, helårs sjørute i Arktis kunne la seg gjennomføre de nærmeste årene. Russlands planer om å kunne seile i transit langs NSR hele året fra 2024, kan bli lagt i grus. Erfaringene fra denne vinteren viser at den lunefulle sjøisen kan kullkaste planene.
De som trodde at oppvarminga av Arktis ville fortsette jevnt og trutt, måtte tro om igjen. 2020 var det varmeste året på 130 år med målinger. Over store deler av Russlands arktiske strøk var temperaturen 5–7 grader over normalen. Så kom høsten 2021 med ekstrem kulde. Langs kysten av det nordlige Sibir falt temperaturen til under 40 grader Celcius. Den 7. desember ble det målt minus 56,7 grader i byen Oymyakom, nordøst i Sibir.
Allerede tidlig i november var 20 skip skrudd fast i sjøisen. I slutten av desember hadde det siste kommersielle skipet som seilte sjøruten (Pugnax), brukt nesten to uker lengre tid på turen enn forventet. Skipet skulle ha ankommet Murmansk den 27. desember, men var den 3. januar fremdeles i den nordlige delen av Karahavet. Den atomdrevne isbryteren «Yamal» eskorterte skipet.
Den uventa tidlige opphopinga av tykk is førte til at skipene ble liggende i isen i ukevis og vente på en isbryter. Last kom for sent fram eller kom ikke fram i det hele tatt, fordi skipene måtte snu for å komme unna isen.
Verdens kraftigste isbryter, russiske Arktika, fikk prøve hva den dugde til på selveste jomfruturen til den østlige delen av NSR da den 1. januar ankom Russlands nordligste by, Pevek, med en konvoi av to lasteskip. Da manglet det ett skip i konvoien.
The Polar King was abandoned en route, and is now drifting in an area north of the New Siberian Islands, shipping data show.
Kort tid etter eskorterte «Arktika» også det manglende skipet «Polar King» til Pevek. Eieren, statlige Rosatom, skrøt av den atomdrevne isbryteren og sa at den hadde levd opp til forventningene.
Rosatom argumenterer med at problemene med tykk sjøis vil være overkommelige etter hvert som nye atomdrevne isbrytere blir bygget. «Arktika» vil i løpet av de neste årene få følge av minst fire søsterskip.
Trafikken langs NSR, både transit og fra havn til havn, har økt år for år. I 2020 trafikkerte mer enn 1700 skip sjøruten, alt fra små fiskebåter til store tankere med flytende naturgass (LNG) og cruiseskip. De fleste skip var russiske, men som en god nummer to kom Kina, med rederiet COSCO. I 2020 fikk åtte av rederiets båter tillatelse til å seile gjennom NSR, den ene eller begge veier.
Den økende trafikken gjennom NSR med tung fyringsolje og noen nesten-ulykker skaper behov for reguleringer i de sårbare arktiske farvannene.
En slik nesten-ulykke inntraff i fjor høst, men verden har blitt kjent med den først nå på nyåret. Det er uklart hvorfor det tok nesten to måneder fra denne ulykken skjedde til den ble offentlig kjent.
På grunn av den plutselige opphopningen av is tidligere enn forventet, kjørte to oljelektere på grunn ved øya Vaygach, som ligger mellom Novaja Zemlja og fastlandet, og er kjent for Karastredet, passasjen mellom Barentshavet og Karahavet. I polarnatta var det storm, høye bølger, drivende is og 20 minusgrader. Heldigvis befant det seg redningsbåter i nærheten, og det tok bare 35 minutter før den første var framme. I alle fall fire skip var med på redningsaksjonen, og mannskapene hadde en stri tørn med å hakke løs 30–50 cm hard is som hadde bygget seg opp på dekk. Dette måtte gjøres for å redusere vekta og for å kunne komme til luker og andre nødvendige strukturer. De klarte heldigvis å unngå en stor oljekatastrofe, som sannsynligvis hadde vært resultatet hvis de hadde mislyktes med å få skipene av grunn.
Rescuers had a hard time cracking the ice that had built up on the deck of the barges. The ice cover was about 30-50 cm thick, according to information published by Russia’s Marine Rescue Service last week.
The rescue operation was very difficult and the crew of the salvage vessels were working around the clock to avoid a major oil spill in the fragile Arctic marine environment.
Dette viser klart at Den nordlige sjørute ikke er klar for helårsseilinger, sier Sigurd Enge i Bellona. Vi kan ikke basere redningsoperasjoner på hell og lykke. Ising skjer veldig fort. Å taue skip med fyringsolje er en farlig operasjon i Arktis. Sjøvann kan fryse til is på sekunder når sjøspruten fra en slepebåt sprayes på båten bak.
Bellona vil ha et lovverk på plass for oljefrakt i arktiske farvann så fort som mulig. International Maritime Organization (IMO) jobber med dette, men forslagene har altfor mange unntak, og en eventuell lov kommer altfor sent, mener Bellona.
Putin har ambisiøse mål for Den arktiske sjørute. Han håper å nå 80 millioner tonn last innen 2024. Per 2021 ble det fraktet ca. 35 millioner tonn. For å nå et slikt høyt mål, kan navigasjonsregler bli liberalt tolket, og skip kan bli tillatt å seile selv om forholdene er marginale. Sikkerheten vil måtte vike for ambisjonene og lønnsomheten.
Apropos lønnsomhet: Hvor lønnsomme er disse seilingene når man medregner de dyre isbryterne, redningsaksjonene, forsinkelsene og frakt som ikke kommer fram? For ikke å snakke om naturskader ved eventuelle oljeutslipp?
Mesteparten av Den nordlige sjørute går langs Russlands nordlige kyst, det nordlige Sibir. Å ha kontrollen her er selvsagt geopolitisk viktig for Russland. Når de i tillegg har verdens største flåte av atomdrevne isbrytere, er de godt rustet til å kontrollere skipsfarten i området. Skip som ligger innefrosset i isen er da prisgitt russiske isbrytere eller Russlands kontroll med andre lands isbrytere.
Med tanke på at Russland nå rasler med sablene mot Ukraina og NATO, er det ikke bare naturen som bør gi rederier betenkeligheter med å seile Den nordlige sjørute.
Kilder: The Barents Observer og High North News.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
