Byretten i København skal i dag ta stilling til om varetektsfengslingen av sjefen for det danske forsvarets etterretningstjeneste, Lars Findsen, skal forlenges.

Findsen ble pågrepet 8. desember, siktet for å ha lekket statshemmeligheter. Han har sittet i varetekt siden. Fredag utløper varetekten, og retten må derfor ta stilling til om han skal løslates, eller om det da er fare for bevisforspillelse.

Fredagens rettsmøte finner sted bak såkalt dobbeltlukkede dører, noe også det forrige rettsmøtet gjorde. Det er derfor ikke kjent hvilke opplysninger Findsen er siktet for å ha lekket, eller til hvem.

Etter rettsmøtet 10. januar sa Findsen til journalister at han nekter straffskyld og omtalte siktelsen som «vanvittig».

Siktelsen mot ham faller inn under den svært alvorlige bestemmelsen om «landsforræderi» i den danske straffeloven, som kan straffes med opptil tolv års fengsel. Paragrafen har ikke vært i bruk på 40 år i Danmark.

Tre andre nåværende og tidligere ansatte i Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i og det danske overvåkingspolitiet (PET) er også siktet i saken, men bare Findsen sitter i varetekt.

Ifølge Danmarks Radio dreier saken seg om angivelig lekkasje av hemmeligstemplede opplysninger til danske medier, men det er ikke bekreftet hvilke dokumenter eller medier det er snakk om.

Få har opp gjennom årene sittet på flere hemmeligheter i Danmark enn 57 år gamle Findsen, som kort tid etter terrorangrepene mot USA i 2001 ble utnevnt til leder av PET.

Sju år senere ble han departementssjef i forsvarsdepartementet, før han i 2015 overtok som leder for FE.

Findsen har også hatt fast plass i den danske regjeringens sikkerhetsutvalg de siste 20 årene.

Avisa Politiken har tidligere kastet lys over bakgrunnen for siktelsen mot Findsen og de tre andre.

I desember oppsøkte PET-sjefen Finn Borch Andersen og fungerende FE-sjef Svend Larsen flere danske sjefredaktører og advarte mot følgene av å offentliggjøre hemmeligstemplede opplysninger.

Weekendavisens sjefredaktør Martin Krasnik fortalte etterpå at tre konkrete saker ble nevnt under møtet. Den ene dreier seg om dansken Ahmed Samsam, som er dømt for terrorisme i Spania, men som ifølge avisa Berlingske har vært agent for dansk etterretning.

En annen sak dreide seg om Ekstra Bladets dekning av situasjonen for danske kvinner og barn i syriske fangeleirer, en sak avisen fredag ble hedret med den høythengende Cavlingprisen for.

Den tredje saken de to etterretningssjefene skal ha advart mot å grave for dypt i, var Danmarks samarbeid med den amerikanske signaletterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA). Dette samarbeidet er inngående beskrevet av flere danske medier.

Tilsynet for de danske etterretningstjenestene (TET) rettet i august 2020 hard kritikk mot FE i forbindelse med NSA-saken, og Findsen og fire andre ledere ble tatt ut av tjeneste.

En hemmelig kommisjon gransket anklagene om at FE hadde ført tilsynet bak lyset og utsatt dansker for en uberettiget risiko for overvåking i forbindelse med sitt tette samarbeid med NSA, men konkluderte med at det ikke var tilfelle.

I alle de tre sakene gjenga danske medier hemmeligstemplede opplysninger, og i den forbindelse ble minst åtte danske journalister fra ulike medier i forrige måned tatt inn til avhør av politiet.

Les også:

Lekket de danske spionene for å påvirke regjering og opinion?

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!