VESTRE FINNMARK TINGRETT: Den 20-årige pleieassistenten er dømt til fire og et halvt års fengsel for å ha voldtatt 92-årige «Emma». «Mohamad» utnyttet sin stilling og tillit som helsearbeider på en særlig utspekulert måte, heter det i dommen.

Fornærmede bodde på en helseinstitusjon hvor hun skulle forvente å ha det trygt og motta god omsorg i livets sluttfase. For fornærmede har det derfor vært en stor belastning at hun har blitt voldtatt av en helsearbeider som hun skulle føle en særlig trygghet overfor.

Vestre Finnmark tingrett fant ingen formildende omstendigheter, og satte straffen høyere enn aktors påstand, som var på fire år og tre måneder.

Den sterkt pleietrengende Emma (ikke hennes virkelige navn) bodde på Alta Omsorgssenter da overgrepet skjedde natt til 8. mai i fjor. Mohamad (ikke hans virkelige navn) var på jobb som pleieassistent.

Alta Omsorgssenter. Foto: privat

Nekter straffskyld

Mohamad har sittet varetektsfengslet siden voldtekten skjedde. Han har hele tiden nektet straffskyld, til tross for at hans sæd med hans DNA ble påvist på Emma. Fra dommen:

Tiltalte forklarte i retten at han ikke husket å ha hatt vaginalt samleie med fornærmede. Det bestrides for øvrig ikke at det er hans sæd som er funnet i fornærmedes skjede. Fra forsvarer sin side har det vært hevdet at tiltalte ikke kan ha vært strafferettslig tilregnelig ved handlingen og dermed ikke har opptrådt med den nødvendige grad av subjektiv skyld.

Retten avviser imidlertid at Mohamad kan ha vært utilregnelig.

Forsvarsløs

– Emma var forsvarsløs, hun var helt ute av stand til å verge seg, sa aktor, statsadvokat Trude Kvanli, i sin prosedyre i Vestre Finnmark tingrett. Hun var faktisk bevisst og oppfattet det som skjedde rundt henne. Hun var våken da Mohamads kollega, sykepleieren «Alejandro» kom til.

– Hun må ha vært redd, og det forklarte hun også til [ansatt ved overgrepsmottaket], som vitnet her, la Kvanli til.

Aktor ble hørt av tingretten, som ikke fant noen formildende hensyn, men flere skjerpende.

Nekter for å ha voldtatt «Emma» (92): – Allah vet hva som har skjedd

Av dommen går det frem at Emma var ute av stand til å motsette seg voldtekten.

Retten har funnet det bevist at fornærmede var totalt pleietrengende. Hun hadde nærmest ingen bevegelse i kroppen og var dermed forhindret fra å gjøre motstand og avverge overgrepet. Samtidig har retten funnet det bevist at hun var våken under voldtekten. Overgrepet er således gjort overfor en person som var våken og ved bevissthet og uten mulighet til å forsvare seg. Dette er en klar straffeskjerpende omstendighet.

Tiltalte var hennes pleier og var kjent med at fornærmede var helt pleietrengende og nærmest uten språk. Han utførte dermed voldtekten i forvissning om at fornærmede verken kunne gjøre motstand, be om hjelp eller fortelle om overgrepet til andre i ettertid. Han har på den måten utnyttet sin stilling og tillit som helsearbeider på en særlig utspekulert og tillitsvekkende (sic!) måte.

– Ble kjælen

Etter at Alejandro kom til og så Mohamad oppi Emmas seng, med bar rumpe, varslet han en sykepleier på naboavdelingen. Etterpå ble Mohamad «kjælen», sa Alejandro:

– Han kom bort til meg og begynte å ta på skjegget mitt og kalle meg «bror, bror, broren min», og var litt kjælen. Han sa jeg ikke skulle si at han ikke hadde bukse på seg, for det hadde han hatt hele tiden.

Kollegaen forklarte i retten at han så 20-åringen sitte oppi sengen, mellom bena på 92-åringen. Han sa gjentatte ganger at han nesten ikke kunne tro sine egne øyne.

– Det var vanskelig å fordøye hva jeg så.

Rettsoppnevnt sakkyndig psykiater Erlend Bugge ville vite hvordan 20-åringen fremstod mentalt etterpå.

– Han ble veldig kjælen, kjærlig. Han prøvde å overtale meg. Han sa «bror, bror».

– Hva skulle han overtale deg til?

– Jeg tror det var fordi jeg spurte om han hadde buksa på eller ikke. Han sa jeg ikke måtte fortelle avdelingsleder om buksa, for da ville livet hans bli ødelagt, hendelsen ville forfølge ham livet ut.

Traumatisk oppvekst

I retten forklarte Mohamad seg om en traumatisk oppvekst i Afghanistan, hvor hans far og onkel ble drept av Taliban.

Etter rettens vurdering har tiltalte opplevd mange vanskelige hendelser i barndoms- og ungdomstid. Flukten fra Afghanistan til Tyrkia, oppholdet i Tyrkia, samt reisen til Norge som flyktning, må ha føltes meget vanskelig for tiltalte og nok merket ham for resten av livet.

Mohamad ankom Norge i 2015 og har fått permanent oppholdstillatelse. I 2020 dro han til Pakistan og giftet seg. Hans kone og bror bodde fortsatt i Pakistan da Mohamad ble fengslet, men siden han deretter ikke lenger var i stand til å sende dem penger, flyttet de til Kandahar i Afghanistan, opplyste Mohamad i retten.

Med bakgrunn i tiltaltes egen forklaring legger retten følgende til grunn som ubestridt:

Tiltalte er født i Afghanistan. Han vokste opp med en yngre bror i en vanlig familie. Hans far og onkel var i militæret, og begge ble drept i krigen. Han ble selv tatt av Taliban og oppholdt seg i deres varetekt i en kort periode før amerikanske soldater hentet ham ut og førte ham i sikkerhet. Som 12-åring flyktet han fra Afghanistan og endte opp i Tyrkia. I Tyrkia bodde han på gaten. Han ble i Tyrkia i to år før han flyktet med båt til Hellas. Det var en dramatisk flukt i en liten båt som var overlastet med mennesker, og flere druknet på overfarten. Han reiste deretter gjennom hele Europa og kom til slutt til Oslo, hvor han søkte om asyl.

Etter et kort opphold på asylmottak i Oslo ble han sendt til Lakselv. I Lakselv begynte han på ungdomsskole for å lære seg norsk. Etter ett år i Lakselv flyttet han til Harstad, før han i 2017 flyttet til Alta. I Alta begynte han på videregående og utdannet seg til helsearbeider. Han begynte å arbeide på Furuly sykehjem i 2017 og arbeidet der frem til 2020. Han reiste til Pakistan i 2020 for å gifte seg og kom tilbake til Alta i februar 2021. Han ble ansatt på Alta Omsorgssenter i februar 2021, på avdelingen Sierra. Sierra er en sykehjemsavdeling på det nye omsorgssenteret i Alta med 18 sengeplasser. Han hadde før dette arbeidet på en annen avdeling på omsorgssenteret og var også tilkallingsvakt på Furuly sykehjem og en annen institusjon i Alta kommune. Vitnet [N.N.], som arbeidet som avdelingsleder på Alta Omsorgssenter, avdeling Sierra, forklarte at tiltalte hadde plettfri vandel og gode referanser.

Avhengige av tolk

Den nå dømte afghaneren og hans spanskspråklige kollega Alejandro var alene på vakt på avdelingen. Begge snakker et nokså rudimentært norsk, og var avhengige av tolk i retten. Avdelingslederen som Alejandro tilkalte fra naboavdelingen etter voldtekten, hadde heller ikke norsk som morsmål, men klarte å gjøre seg forstått uten tolk. Om 92-åringen uttalte hun karakteristisk nok at «hon har vanskelig å kommunikasere.»

– Hun kan ikke forklare, hun har ikke språk, ikke sant, forklarte avdelingslederen.

– I kaotiske situasjoner, kan det oppstå misforståelser på jobben på grunn av språket? ville Mohamads forsvarer Augund Martin Krogh vite.

– Nei, jeg tror ikke det, at vi har store problemer på grunn av språket å fullføre oppgaver. Som regel vi spør hverandre. Jeg er selv fra utlandet. Det aldri har skjedd noe avvik på grunn av språket, sa avdelingslederen, som på spørsmål fra forsvarer modererte seg litt når det gjaldt ordet «aldri».

– Grusom hendelse med mamma

Emmas datter ble oppringt lørdag kveld 8. mai av avdelingslederen ved omsorgssenteret, forklarte hun i retten:

– Han fortalte at det hadde vært en grusom hendelse med mamma.

Aktor leste opp fra en beskrivelse av Emma fra 2015. (Red.anm.: Document har utelatt alle stedsnavn og mange detaljer for å unngå identifisering)

Foreldre døde av tuberkulose da hun var 6 år, og Emma og søskenflokken måtte en periode bo på barnehjem. Hun opplevde å bli evakuert under krigen, senere giftet hun seg og fikk fire barn. Var husmor frem til yngste datter begynte på skolen, da begynte hun å jobbe med sløying av fisk.

Aktors stemme svikter: «Jeg blir faktisk beveget av å lese dette.» Etter en kort pause leser hun videre.

Emma er glad i fjellet, å gå på tur, og å plukke bær til vinteren. Hun likte å arbeide i hagen, var glad i å lese bøker, særlig historier fra krigen. Hun er glad i musikk.

– Hun er glad i å være ute i godt vær, og kan sitte ute i mange timer om dagen, bare været er bra, avsluttet aktor.

Oppreisning

I tillegg til fengselsstraffen dømmes Mohamad til å betale oppreisningserstatning på 175.000 kroner. Han har ennå ikke tatt stilling til anke, opplyste hans advokat Augund Martin Krogh tirsdag.

Rettelse 29. jan. kl 15: I en tidligere versjon het det at Mohamads kone og bror fortsatt bor i Pakistan. Det er ikke riktig, og er nå endret.

Kjøp Kents bok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!