Torsdag demonstrerte aksjonsgruppen «Vi som krever billigere strøm» foran Stortinget sammen med fagforeninger, industrien og politiske partier. Facebookgruppen har nærmere 600.000 følgere, og anslagsvis 1300 møtte opp i en usedvanlig engasjert protestaksjon, hvor publikum fikk flammende appeller, og svarte med jubel og slagord, samt tilrop til Støre og Stortinget som slett ikke egner seg på trykk.
Protestaksjonene skal gjennomføres i mange byer; Bergen, Stavanger, Arendal og Tromsø, og gruppa lover at de vil fortsette. Rop om «Ja til politisk kontroll over kraften» og «Maks 50 øre» haglet, og kravene fra aksjonsgruppa er stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene, forutsigbare og langsiktige kraftpriser for industri og landbruk, samt et toprissystem på strøm for husholdninger.
På podiet sto profilerte politikere som Sylvi Listhaug fra FrP, Bjørnar Moxnes fra Rødt og Cecilie Lyngby fra Folkets Parti (FNB) som alle ga publikum det de ønsket, men det var ingen bekymrede ansikter å se bak vinduene på Stortinget. Dagen før var faktisk statsminister Jonas Gahr Støre på besøk i Berlin, hvor han møtte den tyske statsministeren Olaf Scholz, og temaet var behovet for tett samarbeid om energiforsyning.
Scholz snakket om det gode forholdet til Norge, og knyttet trådene mot Tysklands energiproblemer og den enorme oppgaven med utslippskutt i årene som kommer. «Vi verdsetter Norge som en pålitelig leverandør av naturgass», sa Scholz og minnet om at Tyskland har tatt på seg «en gigantisk oppgave» om å bli karbonnøytrale innen 2045.
– Jeg ser et stort potensial for fremtidig samarbeid og ønsker et enda bedre, dypere og bredere energipartnerskap med Norge, sa han.
Det lover ikke godt for lille Norge som har påtatt seg oppgaven som «Europas Batteri». Det faktum at klimapolitikk og «Energiwende» er den direkte årsaken til energiproblemene i Tyskland og Norge, ble antagelig forbigått i stillhet under toppmøtet i Berlin. Påfallende nok rådet mye av den samme tausheten under demonstrasjonen i Oslo: Kravene gjelder fastpris og systemer for billig strøm. Ikke å avslutte klimapolitikken som skaper kraftkaoset i Norge.
Fremskrittspartiet har vært pådriver for både liberalisering av energiloven, vindkraft og utenlandskabler, og undertegnet Parisavtalen i 2015 og ACER for bare tre år siden. Rødt er dypt involvert i klimapolitikk og grønt skifte, men har lagt bort sin sluttdato for oljenæringen i 2030, sier nei til vindkraft på land og hav. Likevel ønsker partiet på ytre venstre å få fart på grønn industri gjennom et nytt økonomisk system som setter miljø foran profitt, eller «økonomisk demokrati» som de selv kaller – antagelig for at velgerne ikke skal forstå et det er snakk om marxistisk planøkonomi – altså det som har ødelagt oljestaten Venezuela.
SV var også invitert til å holde apell men kunne ikke stille. Demokratene ba om å holde apell, men ble avvist, slik alle innlegg fra Demokratene automatisk blir på facebookgruppen «Vi som krever billigere strøm» – til tross for at partiet er det eneste som vil si opp Parisavtalen, og avslutte «grønt skifte» som skaper energikaoset.
