Øyeblikksbilde fra NASA av et koronamasseutbrudd på solen den 31. august 2012.

For bare noen år siden lærte alle at klimaet på jorden styres av solen. Solvarmen varierer på en måte som gjentar seg over perioder på hundrevis av år. Mønsteret ligger fast. Før trodde vi at det var derfor klimaet varierte.

I dag er ikke dette like opplest og vedtatt. I et foredrag i 2017 uttalte en seniorforsker ved Meteorologisk Institutt, at «solen er frikjent». Han mente at det ikke er endringer i solen som gir de største klima­endringene. Og i FNs sjette klimarapport fra IPCC hevdes det som et faktum at det er den menneskelige aktivitet som har gitt oss et varmere klima. (SPM s. 6)

Forskere i Tyskland hadde reagert på at klimaforskerne ikke la mye vekt på hvordan naturlige periodiske svingninger innvirket på klimaet.

Fysikeren Horst-Joachim Lüdecke, professor emeritus ved Hochschule für Technik und Wirtschaft des Saarlandes (HTW), gjorde derfor en ny studie av dette i samarbeid med Carl-Otto Weiss, også han fysiker. Weiss er rådgiver for The European Institute for Climate and Energy. Han var tidligere avdelingsleder i Physikalisch Technische Bundesanstalt (PTB) i Braunschweig.

Historiske temperatur­indikatorer fra de siste 2000 år – årringer, isbreanalyse, osv. – ble undersøkt. I alt var det over 500.000 målepunkter. Man ville finne ut hvor mye av endringene som var periodiske, og hvor mye som skyldtes andre årsaker – f.eks. utslipp av CO₂. Stedene som ble undersøkt, er vist på dette kartet (alle figurene er gjengivelser av Lüdeckes arbeid):

Etter å ha samlet inn en stor mengde data brukte de en vanlig metode for å skille mellom periodiske og tilfeldige hendelser, en såkalt Fourier-analyse. Denne produserer et spektrogram, hvor en kan lese ut forskjellige frekvenser i temperatur­variasjonene. Resultatet ser vi her:

To viktige observasjoner:

1. Periodiske variasjoner vises som topper i den røde kurven. Både variasjonenes frekvens og styrken (bidraget) kan leses av. Vi finner her tre dominerende frekvenser med periodetid på henholdsvis 190, 460 og 1000 år.

2. Nivået mellom toppene viser hvor mye av temperatur­variasjonene som ikke kommer av de periodiske naturlige syklusene, men kan komme fra CO₂-utslipp o.a. Menneske­skapte klima­endringer ville ha vist seg som en forhøyet bunnlinje. Jo lavere bunnlinje, jo mindre er dette bidraget. I vårt diagram er den ikke målbar i det hele tatt, vi ser ingen andre betydelige bidrag til klima­endringene enn de periodiske svingningene.

Dr. Lüdecke valgte så ut de tre kraftigste toppene, og rekonstruerte et temperatur­forløp basert på disse. Dette kan gjøres med en invers Fourier-transformasjon. Resultatet var et temperatur­diagram som bare tok hensyn til de periodiske variasjonene, helt uten andre påvirkninger, som CO₂ etc. Resultatet var interessant:

Vi ser her at et temperatur­forløp basert på de tre dominerende sykluser (grønn kurve) følger det virkelige årlige temperatur­forløpet (blå kurve) innenfor 0,5 grader. Dette er en sterk indikasjon på at klimaet styres først og fremst av de tre sterkeste periodiske variasjonene. Man tror at disse er sykluser i solens utstrålte varme. Lüdeckes studie synes å bekrefte at i hvert fall 190-års­syklusen skyldes solens svingninger.

Det er i spektrogrammets bunnlinje at man ville finne de menneske­skapte klima­påvirkningene. I dette tilfellet ligger påvirkningene under det målbare. Det er ikke mulig å lese av noe bidrag til jordens temperatur fra menneskelig aktivitet.

Lengst til høyre i temperatur­forløpet er det vist hvordan klimaet kan komme til å utvikle seg videre fram mot år 2200. Vi ser at temperaturen vil falle fram til 2050. Så stiger den litt igjen til 2130, hvoretter den så fortsetter å synke fram til 2200.

Rapporten fra Weiss og Lüdecke er publisert i The Open Atmospheric Science Journal. I denne videoen forklarer Weiss mer om arbeidet:

Dette er noe å tenke på i den stadige flommen av meldinger om katastrofale konsekvenser av klima­endringene. Det har alltid vært endringer i klimaet, men vi mennesker har ikke med all vår aktivitet kunnet sette noe tydelig fotavtrykk på temperaturen.

Det ser heller ikke ut til å være mulig å styre klimaet, uansett innsats, ja selv om hele vår velstand settes over styr. 1,5-graders målet er en fiksjon skapt gjennom klima­forskernes modeller, og kan trolig ikke oppnås, ei heller verifiseres. Studien viser at det ikke er noen grunn for klimaalarm.

Kjøp Kents bok her!