Myndighetene i store deler av USA vil satse på atomkraft for å kutte klimautslipp. Men motstanden er fortsatt stor i mange demokratiske delstater.
Tanken er at kjernekraften kan bli et viktig supplement til fornybare energikilder som vind, sol og vannkraft.
– Vi vil ha alt sammen, sier energiminister Jennifer Granholm til nyhetsbyrået AP.
Regjeringen til Joe Biden har forsøkt å ta en rekke grep for å kutte USAs utslipp av klimagasser. På sikt er målet såkalt netto nullutslipp.
Hvorvidt målet er mulig å nå med kun fornybar energi, er det delte meninger om. Granholm – som har svensk og norsk familiebakgrunn – tror også kjernekraften har en rolle å spille i det grønne skiftet.
Oppfatningen deles av myndighetene i et stort flertall av de amerikanske delstatene. I en rundspørring gjort av AP, svarer rundt to tredeler at atomkraft vil bidra til å erstatte fossil energi.
Lederen for energimyndighetene i Wyoming, Glen Murrell, sier det er urealistisk å skulle dekke hele energiforbruket med vind og sol.
Myndighetene i New Hampshire tror det blir umulig å nå klimamålene uten kjernekraft. Og både i Alaska og Maryland er det planer om nye typer mindre, såkalte modulære atomreaktorer.
Tilhengere tror slike reaktorer lettere vil kunne skru produksjonen opp og ned. Da kan de kompensere for bortfall av vind- og solkraft når det er vindstille og lite sol.
Men selv om det er utbredt støtte til kjernekraft i USA, er myndighetene i om lag én tredel av delstatene negative. Mange av disse er styrt av Det demokratiske partiet.
Splittelsen kan minne om situasjonen i Europa, der EU-landene er rykende uenige om atomkraftens framtid. Frankrike er en sterk tilhenger, mens Tyskland er i ferd med å nedlegge sine siste kjernekraftverk.
Etter lange diskusjoner ønsker EU-kommisjonen å klassifisere atomkraft som grønn energi, under visse forutsetninger. Østerrike truer med søksmål hvis dette forslaget blir vedtatt.
Motstanderne av atomkraft er redd for ulykker og radioaktive utslipp. Behovet for ekstremt langvarig lagring av radioaktivt avfall er dessuten med på å gjøre kjernekraften dyr.
I tillegg er det en risiko for at avfallet kan komme på avveie og bli brukt i atomvåpen.
– Et fokus på kortsiktige fordeler kan ikke fjerne de langsiktige problemene ved kjernekraft, mener David Bobzien, som leder arbeidet med energisaker ved kontoret til guvernøren i Nevada.
Myndighetene i Nevada har vendt ryggen til atomkraft etter skrinleggingen av planer om et nytt lager for radioaktivt avfall i Yucca-fjellene. I stedet vil de satse på nye former for energilagring og jordvarmekraftverk.
California skal stenge sitt siste atomkraftverk, Diablo Canyon, i 2025. For deler av miljøbevegelsen vil dette bli en viktig seier. Det var motstanden mot byggingen av Diablo Canyon som førte til dannelsen av miljøorganisasjonen Friends of the Earth i 1969.
Den gang var det delte meninger om atomkraft blant miljøaktivistene – noe det også er i dag. Noen vil bygge flere kjernekraftverk siden klimautslippene fra selve driften er minimale.
Mange forskere og energieksperter mener også at atomkraft er nødvendig for å kutte utslippene raskt nok.
– Risikoen ved å ikke nå klimamålene er større enn risikoen ved å bruke kjernekraft, sier Jason Bordoff, en av grunnleggerne av et senter for klimaforskning ved Columbia University.
Han tror en forlengelse av driften av Diablo Canyon kan holde strømprisene nede samtidig som utslippene kuttes.
Behovet for utslippskutt kan føre til den første opptrappingen av atomkraften i USA på lang tid. I flere tiår har kjernekraften ligget stabilt på rundt 20 prosent av den totale strømproduksjonen.
Men selv om forkjemperne skulle vinne fram, kan det være tidkrevende å bygge nye atomkraftverk. I Finland ble en ny reaktor startet opp i desember – tolv år senere enn opprinnelig planlagt.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
