BBC kan miste sin lisensfinansierte løsning og statlige bidrag kan bli kuttet eller forsvinne. Er ikke tiden egentlig overmoden for at NRK ikke lenger skal belaste oss nordmenn via skatteseddelen?

– Den neste lisensen blir den siste, heter det fra britenes kulturminister Nadine Dorries.

Utspillet tolkes i flere britiske medier som et tegn på at den konservative regjeringen ønsker å avskaffe TV-lisensen i 2027, når dagens avtale går ut. Fram til 2024 skal lisensavgiften fryses, og ikke lenger stige sammen med konsumprisene for øvrig.

– Tiden der landets eldre trues med fengselsstraff, når kontrollørene banker på døra er forbi. Nå er det tid for å diskutere og debattere nye måter å finansiere, støtte og selge fantastisk britisk innhold på, skriver kulturministeren på Twitter.

Nadine Dorries har tidligere gjort seg kjent og populær for å kritisere BBC, og hun er en av flere britiske politikere som har kalt BBC en «partisk, venstreorientert organisasjon».

BBC er verdens eldste og største offentlige public service-selskap, men har i likhet med NRK aktivt drevet med «wokisme» og tendensiøs journalistikk over lengre tid. Mange mener tiden er overmoden for å kutte den britiske lisensavgiften på drøye 159 pund i året – 1.900 kroner.

Om lisensavgiften fryses i de kommende årene kan BBC ligge an til å miste inntekter på rundt 24 milliarder kroner, noe som vil bety kutt i produksjon og stab.

Les også: TV-kanalen GB News starter morgensendingene med nasjonalsangen

En mulig løsning for BBC er ifølge avisen Daily Mail at finansieringsmodellen endres på en måte som reflekterer økt bruk av strømmetjenester blant publikum. Avisen melder også om fryktelig sterk misnøye blant britene med den statlig finansierte kringkasteren, og årets juleprogrammer på TV er slaktet av seerne.

Les også: Britisk kulturminister: – Tiden for statlig tv er over

Artikkelen fortsetter

Britenes konservative kulturminister, Nadine Dorris, mener BBC har blitt «en venstreorientert organisasjon», og vil ha slutt på dagens lisensordning. Faksimile: Twitter

Stor frustrasjon hos britene

Frustrasjonen er stor hos britene over BBC-lisensen, og i likhet med i Norge oppleves det å skulle betale avgift for statlige kanaler man ikke benytter seg av, som en påtvunget og helt urettferdig skatt.

«Defund the BBC» – kampanjen har stor oppslutning. To tredjedeler av de som svarte på en meningsmåling ville stemme for å endre BBC-finansieringen, mens kun 13 prosent ikke ønsket endringer, skriver den britiske avisen Express.

En talsperson fra BBC sier ikke uventet:

«Our own research paints a very different picture from this snap poll, with the Licence Fee the preferred way of funding the BBC, over advertising and subscription.»

Flere land i Europa har statlig kringkasting, finansiert dels via en ekstraskatt, tilleggsavgift på strømregningen eller en kringkastings-avgift, som Norge hadde før daværende finansminister Siv Jensen (Frp) utbasunerte at hun hadde sørget for å fjerne.

Da «NRK-lisensen» forsvant innførte Jensen egentlige en tvungen skatt, som ga NRK høyere inntekter.

Se også: Doc-TV LIVE: Når de som krever tillit ikke fortjener det

Artikkelen fortsetter

Kringkastingssjef i NRK Thor Gjermund Eriksen leder en mastodont i det norske presselandskapet, som av mange oppleves som en «fabrikk av tendensiøs nyheter».  Foto: Trond R. Teigen / NTB

En partisk og overdimensjonert mastodont

For egen del har jeg jobbet i NRK i litt mer enn 20 år, som journalist, programleder og vaktsjef ved et av NRKs distriktskontorer. Vårt mål den gang var å være først ut med de viktigste nyhetene, verken mer eller mindre.

Det «å sminke» nyheter, «pynte opp fakta» og/eller skjule nyheter og fakta drev vi ikke med den gang.

Jeg ser med irritasjon på hvordan dagens NRK tar seg ut rent journalistisk, der det etter min oppfatning er helt åpenbart at de politiske preferansene NRKs ansatte sitter med, bidrar til å farge hva slags stoff som leveres og vinklingen på sakene.

Jeg tror ikke redaksjonsmedlemmene i NRK er særlig annerledes enn øvrige norske journalister, som i en meningsmåling i valgåret 2021 fortalte at Rødt burde fått en oppslutning på 10,3 prosent. SV fikk i meningsmålingen 17,3 prosent og MDG ville fått 15,1 prosent. Arbeiderpartiet ville gått seirende ut med 24,2 prosent av stemmene blant norske journalister.

Hver eneste dag blir du innpodet «føleri» knyttet til hva norske journalister ønsker at du skal få av fakta, og det er ekstra uheldig at den statlige kringkasteren, som har 6,4 milliarder skattekroner i ryggen, leverer såpass tendensiøst som det de vitterlig gjør.

Vi ser det i dekningen av utenrikspolitikken, og særlig tydelig rundt Donald Trump, vi ser det i klima- og energispørsmål, i pandemisaker og i saker knyttet til innvandring og dårlig integrering, at NRK svikter totalt.

NRK hadde per 2019 hele 3594 årsverk på en befolkning på rundt 5 millioner mennesker.

Sveriges radio/ SVT, som i likhet med BBC og NRK er i kategorien «public service», hadde rundt 2300 ansatte per 2018 på en 10 millioner stor befolkning. Danmarks Radio/ TV i samme kategori har rundt 2500 ansatte med en befolkning på nærmere 6 millioner innbyggere.

NRK er en mastodont i presselandskapet i Norge, og trolig langt på vei «overbemannet» ikke bare av woke-ansatte i redaksjonene, de lønner for eksempel også Kringkastingsorkesteret.

Det hele pakkes inn i «bevaringen av norsk kultur», hvilket det er svært delte meninger om NRK faktisk gjør, eller om statskanalen reelt sett bidrar til å undergrave norske tradisjoner og norsk kultur.

Les også: Kjønnsgalskapen inntar Norge, NRK bidrar med glede

Artikkelen fortsetter

Mange nordmenn oppfatter det som totalt umusikalsk av NRK å bringe «Festen etter fasten – Id mubarak», blant annet ledet av Rima Iraki. Man spør hvorfor NRK har plukket ut akkurat islam som en religion/ politisk retning den statlige kringkasteren skal bære fanen for. FOTO: NRK

Legg ned og selg ut!

Hele den offentlige virksomheten NRK bedriver skal via fjernsyn, radio og Internett sikre den norske befolkningen et bredt spekter av programmer og tjenester, inkludert nyhetsformidling, informasjon, utdanning, kunst og underholdning.

Det er NRKs jobb å sørge for kvalitet, allsidighet og mangfold, samt hensynet til informasjons- og ytringsfrihet, objektivitet og upartiskhet.

Det er ikke mulig med dagens NRK å se «objektivitet og upartiskhet» i de etter hvert mange timene lange sendinger og Internett-tekstene knyttet til innvandring og klima, for å nevne to viktige temaer.

Hvordan «public service-mediene» som NRK mer spesifikt skal leve opp til kravene politikerne har vedtatt fremgår av avtaler og vedtekter, men hvordan kravene etterleves i praksis er det fælt få politikere på Stortinget, som våger å etterlyse.

Det vil være en smal sak å sette ut NRK «til salgs», gjøre NRK-arkivet tilgjengelig for alle (slik det delvis allerede er) og inngå avtaler med nye, kommersielle aktører om hva slags innhold disse minimum må levere av det NRK har av forpliktelser, som fremgår av rammebetingelsene i Kringkastingsloven.

Dernest kan Staten betale noe for at en media-aktør leverer tjenester samfunnet ser seg tjent med, slik Staten allerede gjør til TV2 med 135 millioner kroner i året i en fem år lang avtale inngått i 2017. Deretter får nye eiere av det som var den statlige kringkasteren NRK reflektere over hva slags «public service-forpliktelser» de skal og vil levere, og derfra og ut skape TV- og radiosendinger, samt eventuelt Internett, innenfor sine selvvalgte rammer.

Og som for alt annet i et samfunn, der kommersielle krefter er involvert;

Leverer du gode varer får du solgt mye og får en bred kundekrets, mens hvis du ikke leverer godt nok, da forsvinner du ut av bildet.

Det som imidlertid er helt klart er at «hjernevaskingen» NRK dagstøtt bidrar til av befolkningen, finansiert av oss innbyggerne etter pålegg fra Stortinget, ikke er samfunnsmessig forsvarlig å videreføre.