TEST: Iransk missiltest i januar 2021. Foto: Irans revolusjonsgarde via AP / NTB.

Om et par uker skal den norske militære etterretningstjenestens nye lederduo, viseadmiral Nils Stensønes og underdirektør Lars Nordrum, legge fram den åpne delen av E-stabens trusselvurdering for 2022.

Fraværet av et relevant varsel i april 1940 om den dødelige faren Norge sto overfor, kaster fortsatt skygge over de hemmelige tjenestene, og fjorårets vurdering ga ingen signaler om at toppene på Lutvann vil spre uhygge i regjeringskvartalet ved å fortelle politikere og opinion noe de ikke vil høre.

Meldingen pirket ikke i det kinesiske kommunistpartiet for å ha sluppet løs et dødsvirus fra et halvmilitært skrekklaboratorium i Wuhan med tap av fem millioner liv, lot kleptokratene i Kreml slippe med tafatt kritikk, og syntes å sveve i lykksalig villfarelse om hvor demokratisk og menneskevennlig gangsterregimet i Teheran vil bli, bare Obamas katastrofale atomavtale gjenopprettes, og mullahene på nytt får tilgang til et hav av vestlig kapital og et arsenal av kjernevåpen.

E-staben bør besvare om Irans atomprogram utgjør «a clear and present danger» for hele Europa

Etterretningstjenestens sjef, viseadmiral Nils Stensønes, og hans nye høyre hånd, Lars Nordrum, bør i E-stabens trusselvurdering for 2022 besvare om Irans fordekte atomprogram utgjør en dødelig trussel mot både Israel og hele Europa, og samtidig forklare hva regjeringen Støre bør gjøre for å avverge trusselen. Bør vi for eksempel uttrykke full støtte til Israel om et militært oppgjør blir uunngåelig, og oppfordre NATO til å gjennomføre felles øvelser med landets væpnede styrker for å fortelle det sjia-muslimske presteskapet at Vesten mener alvor med at landet aldri vil få atomvåpen?

SJEF: E-stabens sjef, viseadmiral Nils Stensønes. Foto: U.S. Naval War College / Wikimedia Commons.

NESTKOMMANDERENDE: E-stabens nye NK, tidligere ambassadør i Teheran, Lars Nordrum. Foto: IRNA.

Jobben vil ikke bli lett, da vurderingen legges fram omtrent samtidig som utenriksminister Anniken Huitfeldt og FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådet fortsetter Norges politiske stormløp mot Israel, et politisk program som direkte og indirekte støtter Midtøstens hatefulle terror-organisasjoner fra Hamas på Gazastripen til Hizbollah i Libanon og de fanatiske houthi-ene i Yemen, som alle opptrer som marionetter for mullahene i Teheran.

To menn med mye bagasje
Spørsmålet er om Stensønes og Nordrum har styrke og moralsk mot til å sette seg opp mot regjeringens linje, og i klarspråk fortelle den nye politiske klassen i Ap og Sp noe de ikke vil høre.

Tegnene er ikke gode. Stensønes ble i 2020 vraket som ny forsvarssjef, og gikk svekket fra marinen til E-staben da verken han eller andre av Sjøforsvarets toppoffiserer ville ta ansvaret for KNM «Helge Ingstad»s fatale forlis, men gjorde en ung løytnant til syndebukk. Riktignok ble Stensønes forfremmet til viseadmiral, men det skyldes Forsvarets interne regelverk, som av og til synes å hente dramaturgien mer fra en middels såpeopera enn skyttergravene. Normalt har stillingen som etterretningssjef hatt generalmajors eller kontreadmirals rang, men da E-sjefene Torgeir Hagen og Kjell Grandhagen måtte blidgjøres med en ekstra stjerne og gjøres til generalløytnanter rundt 2010, var det ingen vei utenom. Stillingen som etterretningssjef ble gitt generalløytnants eller viseadmirals rang for å unngå spetakkel om forfremmelser og forbigåelser.

Også Nordrum kommer til jobben som underdirektør og reell daglig leder av E-staben med et lass av bagasje. Han er ung, bare 46 år, siviløkonom og diplomat. Som Norges ambassadør i Teheran fra 2017 til 2020 gjorde han seg til ivrig talsmann for å gjenopplive Barack Obamas forfeilede atomavtale, noe som trygt plasserer ham innenfor både den foregående og den nåværende regjeringens rammer for hva som er politisk korrekt, iberegnet troen på «Sleepy Joe» Bidens evner som Midtøstens redningsmann – selv etter katastrofen i Kabul.

Bomben er Irans eneste mål

TRINITY: Verdens første atomvåpentest 16. juli 1945 i ørkenen i New Mexico. Foto: United States Department of Energy / Wikimedia.

Få uavhengige kommentatorer er i tvil om at Irans eneste mål med atomprogrammet er og alltid har vært å skaffe et arsenal av kjernevåpen og missiler – først for å utrydde Israel, deretter for å true Europa. De har arbeidet mot målet med svindel og bedrag og støtte fra Pakistan, Nord-Korea og Russland. Til nå har Israel og landets uhyre effektive etterretningstjeneste Mossad greid å forstyrre og forsinke programmet – til tross for hårreisende mangel på støtte fra EU og Brussels og Berlins klientstater, iberegnet Norge.

Nå er narrespillet i gang på nytt. Iranerne haler ut tiden, og nærmer seg daglig målet: mullahenes bombe. Terskelen vil snart være passert. En avtale vil ikke lenger ha noen mening. Det avskyelige regimet i Teheran og deres marionetter vil være i posisjon til å destabilisere Midtøsten for godt. Biden og hans kvinner og menn og støttespillere i massemedia vil være sjakkmatt – om de ikke vil forsøke en ny invasjon, denne gangen mot en fanatisk islamsk motstander, Revolusjonsgarden, bevæpnet med atomvåpen og missiler.

INGEN KONKLUSJONER: Direktør Rafael Grossi i Det internasjonale energibyrået rapporterte i fjor høst om stadig nye og «inkonklusive» møter med Iran om stans i utviklingen av atomvåpen. Foto: Dean Calma / IAEA.

Det er all grunn til å minne om Churchills berømte ord til Chamberlain etter München-forliket med Hitler i september 1938:

«You were given the choice between war and dishonor. You chose dishonor and you will have war.»

Massehysteri og undergangsfantasier
Norge har av uforståelige grunner plassert seg selv på feil side i denne begynnende konflikten, som kan lede til en global katastrofe. Vi er også på feil side i en annen potensiell storkonflikt, drevet av rødgrønt massehysteri og feberhete undergangsfantasier. Den nye politiske klassen har uten mål og mening iverksatt en revolusjon ovenfra – med befolkningen stuet sammen i et hurtigtog på vei langs et jernbanespor uten endestasjon. Norge og norske verdier, slik vi trodde de var, skal glemmes. Det nye utslippsfrie lykkelandet, som ingen har beskrevet med overbevisende tall og argumenter, sies å lyse i det fjerne: avindustrialisert, avkristnet, av-urbanisert med byer i gjengenes og klanenes vold, uten folk, biler og butikker, underlagt immigrasjonsbølger og et nytt religiøst-politisk-byråkratisk tyranni og vilkårlighetens brutalitet.

Man behøver ikke å være spåmann med overnaturlige evner eller politisk geni for å forutsi at denne visjonen, som synes å ha infisert og overtatt norske politikeres normalt avbalanserte sinn, raskt kan føre til massive folkevandringer, fattigdom, sult og konflikter av alle slag – og berede grunnen for nye totalitære regimer i religiøs eller politisk forkledning.

En modig etterretningstjeneste, som ser seg selv i en uavhengig rolle i forhold til skiftende regjeringer, vil måtte ta stilling til politiske valg og visjoner som fører mot stupet. En tjeneste som derimot gir etter og støtter appeasement mot tyranni, svikter sitt egentlige oppdrag som er gitt av folket og nasjonen – ikke politikere som mener at verken folket eller nasjonen eksisterer. E-staben er i sine rekker fylt av folk med talent og erfaring. Det nytter lite hvis toppene velger det politisk korrekte og behagelige fremfor det ukorrekte og ubehagelige. Vi er på et punkt i historien der folk virkelig trenger å få vite sannheten. Det er bare å kaste et blikk på fortellingen om 9. april 1940 for å skjønne det.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!