De siste seks månedene har fire tollere sluttet på Svinesund. Ingen nye tollere har blitt ansatt siden 2016. Den manglende statlige styrkingen av tolletaten bekymrer.
Halden Arbeiderblad har snakket med tillitsvalgte Stine Furebotten og Jostein Halvorsen på tollstasjonen. Halvorsen er også nestleder i Norsk tollerforbund avdeling Øst.
Svinesund er en av de mest trafikkerte grensepasseringene i Norge. Her skal politiet og tolletaten sørge for trygge grenser.
Stine Furebotten og Jostein Halvorsen viser til at den nye regjeringens Hurdalserklæring virket lovende med styrking av etaten. Så kom kuttene. De mener det er manglende satsing på tolletaten.
Smuglerne er kreative, og tollerne på Svinesund har milevis med grenser de skal passe på. Men antallet tollere synker.
Tollere over hele landet sier opp jobben, får seg nye jobber som hos politi, NAV og speditørbransjen. Eller de slutter som utegående og får seg en kontorjobb i tolletaten.
I løpet av de tre neste årene vil 200 av 900 tollere i Norge kunne gå av med pensjon. Rekrutteringen er kraftig svekket.
Den gamle aspirantordningen er historie.
Den gangen kunne de ha to til tre kull med aspiranter under opplæring i året. Nå må kommende tollere ta en treårig universitetsutdannelse. Nå er det kun tatt inn 45 på dette studiet. Det er faktisk 10 flere enn det som var meningen.
– Det er manko på tollere fra før. Det har ikke blitt ansatt nye siden 2016, sier de.
Selvsagt er det en del teoretisk kunnskap man må tilegne seg for å fungere som toller. Men tre år på universitetet? Kan man ikke kombinere praksis i felt med teoriundervisning?
Jeg har tidligere vært konduktør for (den gangen) NSB. Det var ekstremt mange som søkte på de få ledige jobbene, i mitt tilfelle rundt hundre søkere på fem plasser.
En av grunnene var nok at man fikk lønn fra dag én. Som aspirant delte man tiden mellom å jobbe med en veileder ute i trafikken, eller oppholde seg på skolebenken i Drammen (hvor mye av opplæringen også var praktisk).
Slik var det gamle Forsvaret også: Uansett hva slags jobb man skulle gjøre i kongens klær, så startet man som rekrutt, lærte seg det grunnleggende. Til syvende og sist er alle, selv jagerflygere, infanterister.
Også politiutdannelsen er omgjort til en høyskoleutdanning.
Hvorfor skal alt intellektualiseres? Denne prosessen startet allerede under Gudmund Hernes og Reform 94.
Reformen har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som ifølge kritikere førte til stort frafall blant elever som var svake i teori.
Personlig er jeg en typisk intellektuell som er nokså ubrukelig som snekker. Derfor har jeg stor respekt for dem som er mer praktisk anlagt. Vi har nylig pusset opp kjøkkenet og deler av huset. De flinke elektrikerne, malerne og rørleggerne gjorde en utmerket jobb uten at vi behøvde å diskutere Platon eller Kant.
Men det er flere grunner til at tollere slutter, ifølge Furebotten og Halvorsen.
– Årsaken er arbeidspresset, lønnen og at de får seg en annen jobb så de slipper å gå turnus. Tolleryrket er ikke familievennlig.
Vel: Her sklir det litt over i sutring. Lønna kan man saktens klage på, men helgearbeid og skiftarbeid er en del av pakka i mange yrker.
I min tid som konduktør jobbet de aller fleste annenhver helg, men man kunne velge å ha fri to av tre helger. Dette medførte dog en nokså betydelig nedgang i lønn, fordi helgearbeid var meget godt kompensert.
Enkelte yrker er av denne sorten. Er man sykepleier, så må man forvente helgearbeid. Folk blir syke i helgene også. Togene går, og grensene kan ikke åpnes på vidt gap to dager i uka.
Politiet kan ikke sitte på kontor på hverdagene og la bandittene kontrollere gatene hver fredag og lørdag. Hvis man er opptatt av helgefri, så får man velge seg et annet yrke.
Restaurantene kan ikke stenge ned i helgene (i en normal situasjon, nå er de fleste stengt ned hele uka). Det er på kveldene og i helgene de fleste utesteder får mesteparten av sine inntekter. Da må man ha folk på jobb.
Min far var flyger i SAS (etter fullført plikttjeneste som jagerflyger). Det var ikke mange helger han hadde helt fri.
De tillitsvalgte tollerne mener det nærmer seg krise.
– Vi nærmer oss kanten, svarer de to, og avkrefter at det krisemaksimeres. Tollere over hele landet sier fra nå.
– Det er en kampanje for å få folk til å se at vi trenger penger. Dette går på samfunnssikkerheten løs. Grensene er så å si åpne, svarer Jostein Halvorsen.
At grensene så å si står på vidt gap, er selvsagt en krise.
Slik det ser ut fra utsiden, med min manglende ekspertise, er min teori følgende:
Kutt ut treårig universitetsutdannelse for tollere. Gjeninnfør den gamle aspirantordningen. Og forklar for alle vordende aspiranter at tollere også må jobbe i helgene.
Det fungerte glimrende for NSB, og også for Forsvaret (i min tid, før gender-rådgivere).
Men fra regjeringshold kommer det bare svada:
Glåmdalen har fått en kommentar fra statssekretær Lars Vangen (Sp).
Han sier at regjeringen kjenner til problemene, og sier at man må prioritere å kutte i bruken av konsulenter.
Hvorfor trenger tollere konsulenter, egentlig?
Det skal samtidig sies at Tolletaten stadig får nye verktøy som skal gjøre kontrollen mer effektiv. Det pågående Treff-prosjektet skal eksempelvis gi bedre systemstøtte i tollkontrollen, blant annet gjennom nye analyse- og etterretningsverktøy.
Kameraer på grenseovergangene og bruk av blålys legger til rette for at etaten kan rykke ut ved behov.
Sikkert bra, dette, men kameraer langs grensen erstatter ikke «boots on the ground». Noen må tross alt rykke ut hvis kameraene fanger opp noe mistenkelig.
Nedprioriteringer og feil utvikling av tolletaten sier kanskje noe om hva slags betydning våre grenser har for EU-elskende og innvandringsliberale politikere?
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!