Ansvarlig redaktør i M24.no, Erik Waatland, hisser seg voldsomt opp over Thomas Knarviks artikkel på årets siste dag: Utblåsning helt på tampen, og forlanger at styret for Norsk Redaktørforening nå tar affære og kaster Documents redaktør på hodet ut. Den verbale aggressiviteten er slik at man får inntrykk av at det helst skal skje fysisk.

Document-redaktør Hans Rustad bør hives ut av Norsk Redaktørforening

Det er flere spesielle sider ved Waatlands artikkel. Det mest påfallende er at han ikke får seg til å nevne forfatterens navn eller lenke til artikkelen, noe som hindrer at leserne kan gjøre seg opp en mening selv. Siden redaktøren hisser seg opp over brudd på god presseskikk, er dette mer enn spesielt. Det er brudd på helt elementære regler.

Hva kan det komme av? For eksempel: Hvis Waatland hadde nevnt forfatteren, ville mange visst at det dreier seg om en kjent kunstner som ikke er fremmed for provokasjonens kunst.

Waatland kommer med noen voldsomme karakteristikker av artikkelen og forfatteren. Hvordan kan vi vite at han gjengir innholdet korrekt når han ikke har med et eneste direkte sitat?

Eksempelvis dette:

Jeg vil vite hvorfor vi kan la Erna Solberg selge vårt land mens hun spiser wienerbrød ikledd byggehjelm.

Det kalles satire, og Knarvik har skrevet en hel føljetong full av satire. Satire er alvor forkledt, som overdrivelser, for å få frem meninger som ikke lar seg beskrive i normalprosa.

Waatland blir bare sinna.

For 70 år siden satt akademikeren og diskuterte nasjonaløkonomi og Hitlers «globalisme». I dag gjør akademikeren det samme, har bare byttet ut Hitler med Merkel eller Schwab mens de sitter  og pannefreser testiklene sine på et 1000 kg tungt Tesla-batteri i bussfila og snakker om aksje og boligpriser, eller om crypto vil overta for fiat og skape nye strukturelle kurver i markedet samtidig som de nyter sitt eget «grønne skifte» mens det lukter svidd testikkel i den hypermoderne kupéen.

Waatland forstår ikke rabulisme som metode. Han representerer den nye mennesketypen som bekler formynderstaten. De er overbevist om at de har rett og at de har rett til å sparke ut andre som ikke er «med».

Vi hadde dem på 1960-tallet: De humørløse. Formyndermenneskene. Bjørneboe viet store deler av livet sitt til å beskrive dem og advare mot dem.

Vi trodde at dette var et tilbakelagt stadium. Formyndermenneskene utløste inntil nylig bare et gjesp. Men nå er de tilbake. De er akkurat som før: Humørløse, blottet for humoristisk sans. Det er akkurat disse menneskene Knarvik skriver om. Ikke rart Waatland går ballistic. Det handler om slike som ham.

For på selveste nyttårsaften publiserte Document et så grovt meningsinnlegg at jeg mangler ord. Innlegget er i min mening tydelig preget av en forfatter i svime som sprer konspirasjonsteorier, udokumenterte påstander og grove faktafeil. Det er så ille at jeg under tvil gjengir noe av det her – for å dokumentere hvor sykt det faktisk er:

Forfatteren hevder at en navngitt journalist fikk sparken i et riksmedium som en følge av seksuell trakassering. Det er beviselig feil. Vedkommende ble headhuntet til et annet riksmedium. Hva ble gjort for å hente inn fakta og samtidig imøtegåelse? Vi skulle gjerne vist dere hvor drøyt det er, men i motsetning til Document, så er vi ikke bare underlagt Vær varsom-plakaten – vi følger den også.

Tro det eller ei, men det er faktisk ikke det groveste som ble skrevet i innlegget «Utblåsning helt på tampen» i Document.no. Forfatteren plumper ut med mange andre konspiratoriske påstander, som at:

• En rekke navngitte politikere er notoriske løgnere, faktaresistente og korrupte. Helt uten å dokumentere det – eller gi samtidig imøtegåelse.
• Koronavaksinen sammenliknes med «vår tids ZyclonB» – og meningsforfatteren slipper til med konspirasjoner om at vaksinen vil ta livet av oss. Også uten dokumentasjon.
• Hollywood og Big Tech forsøker å ødelegge kristendommen, muslimer forsøker utrydde kristne, og globalister ønsker lydighet til noe helt annet enn den kristne Gud.
• Konspirasjonsteorier om jøder.
• Åpenbar rasisme mot muslimske nordmenn.
• Sammenlikner en norsk samfunnsdebattant med Goebbels og skriver at han «løper fascismens ærend».

Knarvik skrev en rant. Men den er hva den er. Den utgir seg ikke for å være noe den ikke er. Men Waatland er utsendt av Tilsynet for høg moral. Han mener seg berettiget til å bestemme hvem som får være med og leke i pressens organisasjoner.

Men han skjønner ingenting. Pinlig blir for svakt.

På en måte illustrerer Waatland ufrivillig hva som er galt med dagens tankegang: Den er konkret, blottet for fantasi. Waatland mener at en satiriker må kunne dokumentere sine «påstander» og at dem han raljerer med, har tilsvarsrett.

Dette forklarer delvis hvorfor Document er dømt syv ganger i løpet av 2021.

Folk som Waatland blir rasende når han møter noe han ikke forstår.

Vi er tilbake på 1960-tallet. Det er som Asger Aamund skriver: Vi har gått fra klientstaten til formynderstaten.