Nederlands regjering har kunngjort at kjernekraften vil stå i sentrum for landets klima- og energipolitikk, og har satt av 5 milliarder euro til utbygging av ny kjernekraft i landet i tiden frem til 2030, melder World Nuclear News.
Kjernekraften kan utfylle sol-, vind- og geotermisk energi i energimiksen, og redusere avhengigheten av gassimport, heter det i regjeringsdokumentet som redegjør for planene.
Som en konsekvens av dette utsettes stengningen av et eksisterende kjernekraftverk, samtidig som to nye planlegges:
«That is why the nuclear power plant in Borssele will remain open longer, with due regard for safety,» said the government. The 482 MWe single-unit plant has operated since 1973 and meets around 3% of the country’s electricity needs.
«This government is also taking the necessary steps to build two new nuclear power stations,» the policy continued.
Regjeringsdokumentet fremhever at investeringen i kjernekraft hjelper til med å øke «klimaambisjonene». Samtidig fortsetter satsningen på sol- og vindkraft samt egen gassproduksjon:
Elsewhere in the energy sector, the government will support wind deployment while focusing solar deployment on rooftops rather than open land. Gas production will be phased out in Groningen and the government will not issue new licences for production in the Wadden Sea, close to the coast. Gas production in the North Sea will be supported because it reduces imports.
I nabolandet Belgia er regjeringen nølende til å avvikle kjernekraften helt, slik den i henhold til tidligere planer skal innen 2025.
De eksisterende kjernekraftverkene kan forbli åpne hvis de fremdeles er uunnværlige, skriver World Nuclear News.
Belgium’s coalition government today said it has agreed to close its existing nuclear power plants by 2025, although it has left open the possibility to keep two units in operation beyond that if energy supplies cannot otherwise be assured.
Samtidig vil den belgiske regjeringen investere i ny kjerneteknologi:
It will also continue to invest in nuclear technology research, including small modular reactors (SMRs).
Saken er en varm potet i Belgias regjering, en koalisjon med hele sju partier, der De grønne også er med.
Spørsmålet som er ubesvart, er hvordan landet skal erstatte kjernekraften og møte det økende energibehovet:
Belgium’s nuclear plants, which are operated by French utility Engie, account for almost half of the country’s electricity production. It has still not been established how Belgium will make up the shortfall from closing its reactors. Belgian transmission system operator Elia has previously said that at least 3.6 GWe of new thermal capacity would be needed by the end of 2025.
Den belgiske regjeringen ønsker seg også mer gasskraft:
The government will now wait until 15 March to see if a permit for a new gas plant – proposed for a location north of Brussels – is granted and, if not, will look into other options.
Italias statsråd for det økologiske skiftet, Roberto Cingolani, har ved gjentatte anledninger sagt at gass vil forbli en helt uunnværlig energikilde i lang tid ennå, og at landet bør overveie å gjeninnføre kjernekraften så lenge det handler om reaktorer av nyeste modell.
I mellomtiden avventer alle det endelige resultatet av EU-kommisjonens arbeid med å bestemme hva slags energikilder som skal regnes som bærekraftige i unionens nye regler for grønne investeringer, der det forventes at både gass og kjernekraft kommer med.
Reglene skulle ha vært kunngjort i midten av desember, men uenighet om blant annet kjernekraften ble til hinder for å kunngjøre resultatet i tide.