Tyrkias sterke mann Recep Tayyip Erdogan kan for første gang på lang tid stå overfor reell utfordring fra opposisjonen. Årsaken er valutakrisen, sier eksperter.
Det neste valget i Tyrkia skjer etter planen i juni 2023, men en opposisjon med ny vind i seilene forsøker å presse fram nyvalg allerede neste år.
Erdogan har sittet med makten i nesten 18 år og overlevde et kuppforsøk i 2016, men står nå overfor enorme økonomiske utfordringer idet folkets levestandard faller som følge av økende inflasjon og lirens kollaps.
Mandag 20. desember nådde liraen rekordlave 18,36 mot den amerikanske dollaren, hvilket innebar at den hadde tapt mer enn 60 prosent av sin verdi mot dollaren siden starten av året. Det drev mange tyrkere til å kjøpe utenlandsk valuta og gull for å ikke miste sparepengene sine.
Samme dag kunngjorde Erdogan at regjeringen vil dekke tapet til de som har sparepengene sine i lira dersom verditapet mot utenlandsk valuta er høyere enn bankenes innskuddsrenter. Det dro lira-verdien opp til 13 mot dollaren, men kritikere sier tiltaket ikke er bærekraftig ettersom det gjør statsbudsjettet enda mer sårbart for valutasvingninger.
Dette mener de kan føre til enda høyere inflasjon.
Erdogan har også fått kritikk for sine uortodokse økonomiske teorier, som fører til at flere mister håpet om at han kan løse valutakrisen.
Den tyrkiske presidenten er motstander av høye renter og mener dette skaper mer inflasjon, stikk i strid med tradisjonell økonomisk teori som sier det stikk motsatte. Ifølge nyhetsbyrået AP er Erdogans teori fundert i islam.
Erdogans tidligere finansminister Ali Babacan leder nå opposisjonspartiet DEVA, og er blant de fremste kritikerne av presidentens økonomiske politikk. Eksperter mener kombinasjonen av valutakrise og en sterkere opposisjon, kan føre til at Erdogan for første gang på lenge blir reelt utfordret i neste valg.
– Økende priser og en svak tyrkisk lire, i kombinasjon med misnøye i folket rundt den omfattende korrupsjonen, er skadelig for regjeringen, sier Adeline Van Houtte, Europa-analytiker ved Economist Intelligence Unit.
– Enda mer kritisk er det at flere partier nå utfordrer Erdogan om konservative og sentrum-høyre-velgere, sier hun.
Lirens kraftige fall har ført til demonstrasjoner i Istanbul og hovedstaden Ankara. Demonstrantene klager på skyhøye priser på helt nødvendige varer og tjenester.
– Hver dag stiller vi oss selv disse spørsmålene: Hvordan skal jeg betale leien, hvordan skal jeg greie meg til slutten av måneden, hva er de nye prisene på supermarkedet i morgen, sier lærer Ayse Demirel i Ankara.
Kemal Kiliçdaroglu, lederen for det største opposisjonspartiet CHP, sier han vil gå i gang med offentlige demonstrasjoner med krav om nyvalg.
– Jo mer verdi liren mister, jo mer fornøyd er Erdogan fordi situasjonen tjener dollar-investorene, sa Kilicdaroglu for et par uker siden.
– Vi har en forpliktelse til å redde våre borgere ut av brannen. Jeg kommer med en oppfordring til Erdogans regjering: Dere har mistet deres evne til å styre. Ikke vær redde, og få fram valgurnene.
Erdogan møtte Kilicdaroglu med en kald skulder.
– Er du sterk nok til å kreve nyvalg i dette landet? Nei, det er du ikke, sa han i kommentarer.
Trass i brusingen med fjærene har Erdogans tillit hos velgerne falt den siste tiden.
En undersøkelse fra Metropoll i september viste at kun 41 prosent av tyrkere er fornøyde med jobben Erdogan gjør, ned fra 52 prosents oppslutning i presidentvalget i 2018.
En annen undersøkelse i oktober viste at hele 64 prosent ikke tror Erdogans regjering er i stand til å løse landets økonomiske problemer.
Den samme undersøkelsen viste imidlertid at 55 prosent heller ikke tror opposisjonen kunne gjort det bedre.
– Det er fortsatt mangel på tillit til opposisjonens evne til å regjere, spesielt til deres evne til å håndtere den økonomiske krisen, sier professor i politisk vitenskap Seda Demiralp ved Isik universitet.
Hun sier at selv om velgerne til Erdogans parti AKP er misfornøyde med det partiet leverer, forblir de «nølende, eller troende til å velge å stemme blankt» fordi de misliker opposisjonen – og spesielt CHPs sekulære agenda.
– Den økonomiske krisen har gjort det vanskeligere for AKP enn noen gang å vinne igjen. Men opposisjonen har en lang vei å gå når det gjelder å vinne tilliten til misfornøyde AKP-velgere, sier Demiralp.
Hun legger til at opposisjonen også mangler et annet nøkkelelement: En soleklar kandidat til å stille i presidentvalget mot Erdogan.
Opposisjonen sitter på mer enn en tredel av setene i et parlament som består av 600 seter. Det regjerende partiet AKP og deres nasjonalistiske allierte parti MHP har flertall.
Opposisjonens hittil største utfordring har vært å samle seg. Tegn på at de nå er i ferd med å samle rekkene kan imidlertid bety at de nå endelig kan gi Erdogan en seriøs utfordring, mener ekspertene.
Høyrepartiet Iyi Parti, på norsk Det gode partiet, har alliert seg med opposisjonspartiet CHP. To andre grupperinger som springer ut av Erdogans AKP, Gelecek Partisi (Framtidspartiet) og Demokrasi ve Atılım Partisi (Demokrati- og fremskrittspartiet, forkortet DEVA), har også gått hardt ut mot regjeringens politikk.
Tidligere økonomiminister Ali Babacan for AKP, som nå leder DEVA, tvitret tidligere i desember:
– Herr Erdogan, slutt. Nok er nok. Vi synker.
Seren Selvin Korkmaz, direktør for den Istanbul-baserte tenketanken IstanPol, sier økonomien historisk sett alltid har vært en «game-changer» i Tyrkia.
– Opposisjonen har flere fordeler ved neste valg dersom de lykkes med å holde seg samlet og foreslår en overbevisende økonomisk og demokratisk agenda, sier hun.
Erdogans regjering kan imidlertid stikke flere kjepper i hjulene for opposisjonen, påpeker Houtte.
Blant annet kan de velge å slå hardt ned på demonstrasjoner. De ventes også å gjøre endringer i valgloven på en måte som vil øke AKP-alliansens sjanser for å beholde makten.
– Det betyr at dersom det holdes nyvalg i 2022, er det langt fra sikkert at opposisjonen vinner dette, sier hun.
Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
