For mange av oss er julen den tiden på året vi ønsker å besøke en kirke. Tidligere år kan kirkebesøket ha blitt hindret av at vi var for komfortable eller slitne. Få har vært bekymret for ikke å få slippe inn i kirken – før nå.

Menigheten jeg selv hadde planlagt å besøke i løpet av julaften, har tre kirker. Men da jeg sjekket gudstjenestetidene på menighetens nettsider, viste det seg at jeg ikke var velkommen i noen av dem. I alle kirker, under alle gudstjenester i løpet av julaften (til og med barnas julebønn!), var det nødvendig med vaksinasjonsbevis! Kun de som kunne vise frem en gyldig digital QR-kode pluss identifikasjon ville få adgang til kirkene.

Den kirken var ikke alene.

En venn skriver på Facebook at kirkevergene hadde stått ved kirkeporten på juledag for å sjekke vaksinasjonsstatusen til gudstjenestegjestene – og nektet uvaksinerte adgang.

En kollega forteller hvordan en prest i bispedømmet ble meldt til domkapitlet (prestenes tilsynsorgan) etter å ha bedt for både «vaksinerte og uvaksinerte» under gudstjenesten. Å be for uvaksinerte hadde blitt oppfattet som «truende», og presten risikerer nå disiplinærtiltak.

En annen kollega forteller hvordan menigheten hans har utpekt en av sine fire kirker som et «tjenestested for uvaksinerte». De som ikke har tatt sprøytene nå, har ikke tilgang til de tre andre kirkene – ikke fordi de er syke, men fordi de ikke har fått sprøyte.

Tenk på dette. Folk som ønsker å delta på en kristen gudstjeneste, blir avvist. Trofaste tilbedere er ikke lenger velkomne. Kirkens porter stenges for mennesker som lengter etter fellesskap, evangeliet, tilgivelse, nattverd. Prester har ikke engang lov til å be for de ekskluderte.

Dette er fullstendig galskap.
Ja, mer enn dét: Det er ukristelig.

WWJD

Når jeg hadde konfirmasjonsgrupper, delte vi ofte ut små tekstilarmbånd med bokstavene WWJD på. Forkortelsen står for What Would Jesus Do, og armbåndene er ment å være en alltid tilstedeværende påminnelse om hvordan Jesus selv hadde opptrådt i hverdagssituasjoner.

En sentral sannhet så langt innen både Den norske kirke og Svenska kyrkan har vært å ikke avvise mennesker. Det er skrevet mange spaltemeter om hvordan rare eksistenser har blitt ønsket velkommen i menighetenes fellesskap, og at bispedømmene har brukt millioner på ulike prosjekter rettet mot inkludering og fellesskap.

Jeg har feiret messe sammen med virkelig «normale mennesker» (hvis slike fins) som har vært rene, veloppdragne og deodorant-duftende. Men også med psykisk syke, alkoholikere, rusmisbrukere, mordere, seksualforbrytere, koneovergripere, tuberkulosepasienter, HIV-smittede, prostituerte, døende, hjemløse … ja, alle mulige og umulige mennesker.

I løpet av mine 16 år som prest har det derfor aldri hendt at jeg har avvist noen fra den hellige messe. Aldri en eneste. Hvorfor? Vel, fordi jeg anser meg for ikke å ha rett til å avvise noen som ønsker å motta nattverd. Fordi. Og fordi min kristne tro overbeviser meg om at jeg må stå til ansvar for en slik handling en vakker dag, foran den som aldri avviste noen – uansett hvor skitten, ekskludert og avvist personen var av samfunnet og prestene.

Det har vært nettopp dette, at alle – og da mener jeg alle – har vært velkommen inn i fellesskapet som har vært karakteristisk for oss som kaller oss kristne.

Grunnen er enkel: Jesus gjorde det, derfor skal vi gjøre det. Vi trengte ingen armbånd for å minne oss på det. Inntil nå, da.

Hvem er kirken til for?

La meg være tydelig: Om du vil vaksineres mot covid-19 eller ikke, er din personlige avgjørelse. Verken samfunnet eller kirken har noe med det å gjøre. Injeksjonene ser også ut til å ha liten effekt på smittespredning, og legitimiteten til vaksinpasset blir det i økende grad stilt spørsmål ved. Mange advarer imidlertid om at vaksinasjonsbevis er et skritt mot et mer totalitært kontrollsamfunn.

Å motivere de låste dørene med at de vaksinerte er redde for smitte, holder heller ikke. Under pandemien har menighetene lært å strømme gudstjenester og tilby individuell nattverd til skjøre og sårbare. Eller å merke setene, slik at alle holder avstand – noe som hindrer smitte bedre enn alle vaksinepass i verden.

Jeg mener derfor at det er feil av kirker å velge denne segregeringsveien. For selv om vi vet hvordan myndighetenes retningslinjer ser ut, vet vi også hvem Jesus assosierte med og hvordan han oppmuntret folk til å behandle hverandre – og for en kristen kirke må dét veie tyngre.

Det er heller ikke noe som er blitt innprentet kirkens ansatte så grundig de siste årene som at vi ikke skal gjøre forskjell på mennesker. Ut fra den holdningen, som er helt riktig i et kristent perspektiv, har menighetene siden drevet sin virksomhet. Men nå skal vi plutselig dele alle etter vaksinasjonsstatus? Friske uvaksinerte bør utelukkes, men syke vaksinerte kan tas inn?

Er alle blitt gale? Ser vi ikke hva vi gjør?

Veien til helvete sies å være brolagt av gode intensjoner, og spørsmålet er om vi ikke er på den veien akkurat nå. For selv om intensjonene er gode, medfører kravene til vaksinasjonsbevis en splittelse.

Kristne begynner å se på hverandre som trusler som må bli ekskludert i stedet for som søsken som skal inkluderes. Vi blir hverandres motstandere – på grunn av den enkeltes holdning til en medisinsk prosedyre i egen kropp. Samtidig som vi forkynner om hvordan Jesus håndterte spedalskhet og maler Den gyldne regel på veggene i menighetshjemmet, stenger vi igjen kirkeporten for dem som ikke kan fremvise riktig dokument.

Så hvor ble vi av denne julen?

Det vanligste kallet fra Gud til mennesket i bibeltekster er: «Frykt ikke!» Men i stedet for å forkynne frimodighet og troen på evig liv, viser kirkenes handlinger at vi har begynt å forkynne angst og frykt for døden – og det var aldri vårt oppdrag.

Min konklusjon er derfor denne: Samtidig som kristne kirker krever vaksinasjonsbevis, mister de seg selv og neglisjerer sitt oppdrag. Samtidig ler Diabolos – Splitteren – høyt. Han kunne ikke ha gjort det bedre selv.

PS. Jeg ble hjemme. De fikk lov til å feire i fred, de som kunne bevise sin renhet med en QR-kode. Min Gud bor ikke i hus av stein og tre, men i menneskenes hjerter – og hva menneskenes hjerter angår, sier Bibelen ingenting om hvorvidt de må være vaksinert eller uvaksinert for at Gud skal bo i dem. Bibelen sier imidlertid mye om polarisering, frykt og stolthet. DS.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!