White flight har fått en nasjonal dimensjon i Sverige. Men når de som har økonomi og muligheter til det, forlater landet, og de andre blir – hvordan blir landet da?

Filmen «Flukten fra New York» hadde premiere i 1981 med Kurt Russell i hovedrollen som Snake Plissken. Filmen utspiller seg i et (den gang) fremtidig New York, hvor Manhattan hadde blitt forvandlet til et gigantisk fengsel for tre millioner amerikanere. Historien består av at Air Force One blir utsatt for et terrorangrep og styrter inn på Manhattan med USAs president om bord. Fangen Snake Plissken får deretter oppgaven med å redde presidenten – fra øya som det er umulig å rømme fra …

Førti år etter premieren stiller jeg meg spørsmålet om Sverige er i ferd med å bli en nasjonal ekvivalent til filmens Manhattan – og om det, i stillhet, er en flukt fra Sverige som er i emning.

Hvor er sikkerheten?

Et tema har blitt mer og mer vanlig i diskusjonene mellom venner de siste ti årene: sikkerhet. Hvilke boligområder er trygge? Hvilke skoler tør du å la barna gå på? Over tid har problemene endret seg. Hvilke steder er fortsatt relativt trygge? Skal man slå seg sammen med likesinnede og starte et kollektiv? Er det i det hele tatt mulig å bo i Sverige – og hvis ikke, hvor skal man dra ..? Jeg har sett venner selge alt de eier, ta barna sine med seg og flytte til Spania, Portugal, Ungarn, USA eller Finland.

Inntil relativt nylig foregikk alle slike diskusjoner i private fora, da alle forsøk på å ta opp saken mer offisielt, raskt ble møtt med et rasist-stempel eller en anklage om å være konspirasjonsteoretiker. Sverige var trygt, ble vi fortalt. Ja, faktum var at Sverige aldri hadde vært tryggere! ble det hevdet. At våre egne erfaringer sa noe helt annet, var irrelevant.

Men så kom undersøkelsene – om voldtektsmennenes bakgrunn, om ungdomsranene, om gjengkriminaliteten, om den økte utryggheten – og så skjedde det noe rart! Omtrent samtidig med at forbrytelsene begynte å berøre artister, programledere, forretningsmenn og politikere, fikk vi plutselig lov til å være redde. Da måtte vi innrømme at forbrytelsene eksisterte og at risikoen for å bli et forbrytelsesoffer faktisk var noe man måtte regne med, for de som bodde i Sverige, eide ting som noen andre ville ha …

Næringslivstopper emigrerer

Nå har flukten fra Sverige funnet veien helt til Expressens ledersider. Under overskriften Näringslivstoppen: «Brottsligheten fick mig att lämna Sverige» intervjues to anonyme entreprenører og bedriftsledere. En av dem bor i Sverige, den andre har i stedet valgt å emigrere med familien. Årsaken? Risikoen for å bli utsatt for kriminalitet i Sverige. Hans kolleger og venner vurderer å gjøre det samme.

Expressen kaller dem Anders og Robert. Anders hadde ikke tenkt så mye på sin private sikkerhet før et styremedlem i selskapet hans foreslo en sikkerhetsgjennomgang for hele familien. Da Anders fikk se vaktselskapets resultater, ble han bekymret. Det ble pekt på faren for såkalte mikrokidnappinger – raske prosesser hvor barn blir dratt inn i en bil og foreldrene avkreves løsepenger over telefon. Mange velger å betale i stedet for å kontakte politiet.

– De här säkerhetsbolagen lever så klart i viss mån på att skrämma upp folk. Men i efterhand har det slagit mig att den utveckling av kriminaliteten som de målade upp i sina scenarier – vad gäller exempelvis ökade skjutningar – faktiskt har blivit verklighet, sier Anders til Expressen.

Han skaffet politialarm og bygde et sikkerhetsrom, et såkalt panic room, i leiligheten. Han informerte lærerne ved skolen om trusselen mot barna og forsøkte å få en beskyttet identitet, men siden han ikke hadde mottatt noen konkrete trusler, fikk han avslag. Så registrerte han seg på en kontoradresse – noe som er kriminelt i Sverige …

– Det förvånade mig att det inte gick att dölja sina uppgifter i adressregistret. I Sverige kan man ju få så mycket information. Det är enkelt att ta reda på var man bor, det är enkelt att få ut ritningar. Det blir rena smörgåsbordet för kriminella.

Men vaktselskapets analyse inneholdt også en anbefaling: «Med tanke på utvecklingen i landet rekommenderar vi alla som kan att flytta från Sverige.»

I dag bor Anders med familien i et land ved Middelhavet. Klimaet er bedre, sikkerheten høyere og straffene strengere. Barna er trygge på skolen, og familien er trygge hjemme. De vil ikke flytte tilbake.

Blir i Sverige – men er redd

Robert bor fortsatt i Sverige, men de siste to ukene har det vært to innbrudd i den lille gaten der han bor. At huseierne har installert alarmer og overvåkingskamera, gjør ingen forskjell; tyvene går bare raskt inn og tar det de vil ha.

Robert sier til Expressen at han ikke har planer om å forlate Sverige, men at han er redd. En av hans bekjente ble kidnappet i en garasje, en annen ble ranet på vei hjem fra en restaurant, en tredje ble frastjålet klokken men han hadde et våpen rettet mot seg. For å redusere risikoen, har Robert stengt Facebook-kontoen sin og Instagram-kontoen. Han leaser bilen sin, har sluttet å bruke klokke og mottar alle leveranser på kontoret i stedet for hjemme.

– En person som jag känner blev rånad på sin bil i hemmet när barnen var där. Det är jätteotäckt att tänka vad en sådan sak kan göra med en 9-årings syn på livet, sier Robert.

Et sikkerhetsselskap besøker villaen hans flere ganger om dagen. Robert sammenligner situasjonen sin med den som noen av hans venner er i – venner som bor i inngjerdede samfunn og med væpnede vakter i Latin-Amerika …

Det er selvsagt fortsatt mulig å bo relativt trygt i Sverige, hvis man tilpasser seg de nye forholdene og – fremfor alt – hvis man har god råd. Alle som har økonomiske muligheter til å bosette seg i et trygt område, som har råd til å ansette et vaktselskap og kan ordne sikkerheten til barna sine, kan få en trygg hverdag i Sverige.

De som er igjen …

Men alle andre, da? Flertallet kan ikke gjøre som Anders og Robert, og et stort antall svensker har derfor blitt fanger i sine egne boligområder – når beboersammensetningen endres, og dermed også tryggheten, flytter de som har økonomisk mulighet til det, til områder hvor situasjonen er bedre. Det er white flight på svensk, og det kan sees i statistikken for Malmö og Stockholm.

Jeg har selv gjort slike grep – fem ganger. Men de som ikke har økonomiske midler til det, forblir, og er tvunget til å bo i nabolag som sakte forvandles til Snake Plisskens Manhattan. De har ikke noe annet valg enn å slutte å gå ut, prøve å «gå under radaren», og fortsette å sende barna sine til skoler hvor de blir seksuelt misbrukt eller mobbet for sitt svenske utseende.

I intervjuet med Expressen forteller Anders at han ble sint da han fulgte den svenske debatten om ransbølgen mot de rike, og så hvordan høytstående riksdagsmedlemmer gjorde narr av folks frykt for å bli ranet.

– Det här är en dålig samhällstrend. Det börjar kanske med brott mot de allra rikaste. Men det stannar inte där. Det kommer att drabba alla, sier Anders.

Men Anders tar feil. Alle er allerede rammet! Sverige er sakte men sikkert i ferd med å bli et land der de med økonomiske muskler enten forlater landet eller går sammen i sterkt bevoktede enklaver. Andre må gjøre det beste ut av situasjonen de befinner seg i, og rett og slett akseptere at vold og kriminalitet er en del av hverdagen. De har nemlig ikke noe annet valg enn å bli et ufrivillig bytte for de kriminelles herjinger.

… og de som drar

Men hvordan vil Sverige utvikle seg når de viktigste skattebetalerne forlater landet? Anders sier til Expressen at han har betalt over 75 millioner svenske kroner i skatt i løpet av de siste fem årene i Sverige. Hans penger må Sverige klare seg uten nå – og Anders forteller at han har mange bekjente som forbereder seg på å ta den samme reisen, vekk fra Sverige. For hver entreprenør som slutter, forsvinner skattepenger og investeringer i både bedrifter og til private formål. Det er snakk om gigantiske pengesummer.

Et par av mine egne venner tok med seg familien og to virksomheter og flyttet til Spania. Før de satte seg i bilen og dro, gjorde de et intervju med lokalavisen og forklarte at hovedårsaken til flyttingen var døtrenes sikkerhet. Men de virkelig store finanshaiene vil ikke skrive noen opprørte debattinnlegg i avisene, de vil bare dra, sier Anders.

– Man behöver inte ta mer än en halv öl innan frågorna kommer. De frågar hur det är att flytta från Sverige. Hur det är att sköta bolaget från ett annat land. Många är genuint oroliga. Entreprenörer klagar aldrig. De hittar lösningar. Den här gruppen kommer inte att skriva några debattartiklar i tidningarna. Om det blir tillräckligt illa kommer de bara att sticka. Tyvärr tror jag att vi är på väg dit.

Når den dagen kommer, vil Sverige være som Malmö – byen som i et tiår har vært preget av at skattebetalerne forlater byen og flytter til de mindre kommunene rundt, mens bidragsmottakerne flytter inn eller blir. Malmö by er i dag avhengig av å få tilskudd fra andre kommuner med over fem milliarder i året for ikke å gå konkurs.

Men hvem skal Sverige henvende seg til når alle som kan forlate landet, har reist, og tatt med seg skattepengene? Når white flight ikke lenger er et fenomen for kommunene, men for nasjonen? Når blir Sverige forvandlet til Snake Plisskens Manhattan? For den dagen kan komme fortere enn vi vil tro, og da er steget til en failed state fullført.