Dagbladet avslørte forleden at Høyre-politikeren Gunn Marit Helgesen har en årlig samlet godtgjørelse på 2,4 millioner kroner for sine politiske verv.
Oslo 07.02.2020
Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen før en pressekonferanse om fergetilbudet i Kyst-Norge fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Hun er styreleder i Kommunenes Sentralforbund, et verv som gasjeres med 1,5 millioner kroner i året. I tillegg innkasserer hun 175.000 kroner for å være Høyres gruppeleder i fylkestinget i Telemark. Som medlem av fylkesutvalget får hun ytterligere 196.000 kroner. Telemark Høyre har valgt å fordele den offentlige partistøtten direkte til sine fylkestingsmedlemmer. Dette utgjør 107.000 kroner i året. Helgesen har en del offentlige verv i tillegg, slik at årsinntekten som yrkespolitiker bikker 2,4 millioner.
KS-lederen er typisk for fremveksten av en ny samfunnsklasse – yrkespolitikerne. I fjor ble det meldt om en lokalpolitiker i Sandnes som også var medlem av fylkestinget. Det ga halvannen million i årsinntekt. Eksemplene er mange.
Mange politikere lever raust på skattebetalernes regning. Det å bli yrkespolitiker er et godt og lønnsomt alternativ til å ta seg arbeid.
Tidligere sendte velgerne selv- og oppegående representanter til Stortinget. Nå er de folkevalgtes forutsetninger så svake at de må holdes oppe av en hærskare med rådgivere. For vel 50 år siden hadde Arbeiderpartiets stortingsgruppe tre politiske sekretærer, som ble betalt av stortingsrepresentantene selv. De avga en del av sin egen godtgjørelse til formålet. Nå har Ap-gruppen et 40-talls rådgivere, alle finansiert av staten. Tilsvarende er det for de andre partiene. Det er bare å forsyne seg av statskassen.
Da denne spaltist var ordfører i Ungdommens Bystyre i Trondheim, hadde byen én heltidslønnet politiker, ordfører Odd Sagør. Nå er hele formannskapet heltidsbetalt. Og varaordføreren er ikke sterkere politisk enn at hun har fått ansatt en kommunalt gasjert politisk verge og støttekontakt for å holde seg gående.
Yrkespolitikerne har ikke gjort kommunen bedre. Byen har i fredstid aldri vært så vanstyrt som nå. Mye på kommunalt hold forfaller. Jo flere kokker, desto mer søl.
Tilsvarende er det i mange fylkeskommuner. Hvor mange heltidspolitikere trengs det for å styre videregående skoler, fylkesveier, organisere kollektivtrafikken og drive museer? I Trøndelag fylkeskommune trengs bortimot 20. For 50 år siden, da fylkeskommunene hadde flere oppgaver fordi sykehusdriften var fylkeskommunal og fylkene dessuten avgjorde mindre saker på vegne av Distriktenes Utbyggingsfond, nå Innovasjon Norge, holdt det med en fylkesordfører på deltid.
Offentlige budsjetter er overdådige. Erna Solberg & co. har sørget for at en rekordhøy andel av folkets verdiskapning havner i offentlige kasser. De som forvalter folkets påtvungne verdiavlevering, lar ikke fristelsen til å forsyne seg selv gå fra seg. Sosiale ytelser beskjæres. Mange flere enn før sliter med livet og med å få endene til å møtes. Men politikerne sørger for å sikre seg selv først. Det er aldri spørsmål om å beskjære ytelsene til seg selv. Mye vil ha mer. Politikerne fortsetter å bade i andres penger. Stortingsrepresentanter har doble feriepenger, ettersom de har dobbelt så lang ferie.
Den utbredte holdningen blant politiske eliter om å kare til seg, springer ut av en oppfatning om at det offentlige har rett til å forvalte folkets felles verdiskapning. Derfor slår politikerne til seg folkeskapte verdier for å fremme egen hobby – som å tro at politikere som ikke en gang kan få togtrafikken i rute, kan gjøre seg til herre over vær og vind ved å finansiere rådyre såkalte klimatiltak – eller ta maten ut av munnen på fattige norske familier for i stedet å sponse dysfunksjonelle regimer sør for Sahara.
Tidligere het det gjerne at de folkevalgte utførte oppgaver på vegne av folket og til folkets beste. Slik er det ikke lenger. En selv og ens hobbyer kommer i første rekke.
I vår tid er folkevalgte gått fra å være folkets tjenere til å bli folkets formyndere.
