Hvis du ikke blir livredd av å se hvordan verden ledes av skruller og tegneseriefigurer, så ikke les. For meg personlig er dette oppskriften på et rent helvete.
Document har tidligere omtalt hvordan Facebook er i ferd med å omskape seg til et selskap som kun science fiction-forfattere har vært i stand til å forestille seg. Frihet og rett til liv blir uvesentlig når vi som mennesker reduseres til bits. Metaverse er endestasjonen, og nå rulles det ut.
Kollega Geir Furuseth skrev en sak om temaet for noen dager siden, så for dere som ikke helt henger med i disse moderne begrepene, anbefaler jeg at dere leser denne saken først.
Les også: Facebook vil skape parallelle virkeligheter og skifte navn
I en artikkel i Salvo Magasin skriver Joe Allen om de skremmende perspektivene. Jeg plukker ut noen godbiter, men anbefaler dere som behersker engelsk å lese hele saken.
Han tar et spesielt utgangspunkt når han bruker overskriften:
The Metaverse: Heaven for Soy Boys, Hell on Earth for Us
Dette er meget treffende. For i en virtuell virkelighet har ikke menneskets styrke noe å si. Ei heller kjønn eller intelligens. Dette er vi i ferd med å venne oss til.
Hva betyr soy boys? Vel, hvis du vil underholdes, ser du dette hysterisk morsomme klippet, som forklarer det meste. Uten at jeg går god for det rent vitenskapelige, men du forstår poenget.
Alt handler om tilgang til data og digitale ressurser. Resten styres av maskinen.
You don’t need physical strength to master virtual reality. You don’t need spiritual insight or moral fortitude, either. In the Metaverse, all you need to achieve a peak experience is a set of VR goggles and a decent WiFi connection. The machine takes care of the rest.
Mark Zuckerberg er en typisk «soy boy». Han ville aldri vunnet en slåsskamp eller reddet en jomfru i nød. Hvis eventyrene var befolket av slike som Zuckerberg, hadde dragene vunnet.
Er det virkelig denne guttungen som står bak hele sirkuset? Dette er ikke spekulasjoner, kun et åpent spørsmål.
Men nå er han en av de mektigste menneskene som noensinne har eksistert. Han bestemmer hva verden har lov til å si og hvem som skal kontrollere den røde knappen i USA. Han har gjort seg selv til en menneskelig gud, en Homo Deus.
Naiviteten kan være ekte eller falsk, det spiller ingen rolle. Men når man hører slikt fra en av de ledende figurene i bransjen:
Our vision goes well beyond play. We’re imagining a place where people learn together, where people work together.
Har ikke David Baszucki hørt om Murphys lov? Jeg siterer: «Om det er to eller flere måter å gjøre en ting på, og en av de to måtene kan føre til en katastrofe, da vil noen gjøre det.»
De som er først, blir de eneste, ifølge spillutvikleren Jason Rubin.
«The first metaverse that gains real traction is likely to the be the last. We must act first, and go big, or we risk being one of those wannabes.»
Zuckerberg tok poenget og satser 10 milliarder dollar på å skape en virtuell virkelighet.
Hvis du ikke blir livredd av å se hvordan verden ledes av skruller og tegneseriefigurer, så good for you. For meg personlig er dette oppskriften på et rent helvete.
Hele poenget med metaverse er at vårt univers krever smerte og lidelse. Men dette kan vi holde ut så lenge vi har frihet og en tro på sannhet. Men i metaverse er det ingen frihet, og alle kan skape sin egen sannhet.
Vår verden er i ferd med å tilpasse seg slike forkvaklede idéer. Kjønn er valgfritt. Hjemland er valgfritt. Verden har blitt en à la carte-meny. Alle kokker hater det og vet at gjestene får bedre mat hvis de stoler på fagfolkene. Men noen amatører vet alltid best og skal ha ditt, uten datt. Helst for halv pris.
Metaverse er som å reise på ferie på all inclusive. Alle valgene reduseres til kun ett valg: Viljen til å underkaste seg. Den koselige, familiedrevne pizzeriaen på et litt skittent gatehjørne? Glem det.
Metaverse skal gi oss briller som forandrer bildet av verden. Så slipper vi å forandre oss selv, eller virkeligheten. Koz og klemz, lissom. Det blir en Stairway to Heaven.
If our living world is an accident of random mutation and natural selection, then tech and social engineering are our only hope for intelligent design. If the pearly gates open to nothingness, virtual reality is our only stairway to heaven.
En digital verden skal bli en erstatning for en fysisk virkelighet. Dette beskriver Klaus Schwab, selveste Bond-skurken over alle Bond-skurker, slik:
A fusion of the digital, biological, and physical worlds.
Man laster opp sin personlighet i et virtuelt univers, og bak spakene sitter Zuckerberg og Schwab. Brave New World, indeed.
Immersive technology will play a vital role in America’s drive to Build Back Better. … As the World Economic Forum has recognized, we are at the beginning of the Fourth Industrial Revolution – one in which a range of new technologies will fuse the physical and digital worlds, impacting all disciplines, economies, and industries.
«Build Back Better» og den fjerde industrielle revolusjon. Dette er The Great Reset, og det er ingen konspirasjonsteori. Ikke når programmet er publisert på regjeringens egne hjemmesider.
Hvor ble det av mennesket? Følelser, tro, kjærlighet, håp, frykt?
Ups, det passet ikke inn i denne digitaliserte verdenen.
I boken Homo Deus, som kan kalles en slags historie om fremtiden, tar den israelske historikeren og superstjernen Yuval Noah Harari opp temaet. Han ser for seg en framtid hvor mennesket forvandler seg selv til gud. Men det mest skremmende er at klasseskillene blir sterkere enn en Marx på speed kunne forestille seg.
For i fremtiden er det antall millioner på kontoen som avgjør hvor lenge du får lov til å leve. Dette temaet har fremragende sci-fi-forfattere som Peter F. Hamilton spekulert rundt i flere tiår. Virkeligheten virker ikke lenger, skjærsilden åpner seg. Dette kan du lese om på kun 4000 sider i «The Night’s Dawn»-triologien. Første bind heter The Reality Dysfunction.
Det ender alltid opp i det samme: Singulariteten. All menneskelig kunnskap og erfaring ender i et slags sort hull. Det fysiske blir irrelevant.
Dette utspiller seg allerede nå. Charles Murray har beskrevet dette i flere bøker, som Coming Apart. Her beskriver han hvordan mennesker opplever to ulike evolusjoner. Én for eliten og én for «the deplorables».
Og dette (som er hovedpoenget hans) er et nytt fenomen. Murray tar for seg perioden fra 1960-tallet frem til 2010. Nå eskaleres prosessen.
Futurists claim this progress is “inevitable.” But the coronavirus pandemic—celebrated as “The Great Reset”—made it all possible. Lockdowns, corporate Covid policies, and induced germaphobia forced the population to fuse with their machines.
Vi har ikke noe valg, sier våre uvalgte ledere. Det handler om liv og død! Men døden er bedre enn et liv i ufrihet. Som Patrick Henry angivelig sa det i 1775:
Give me liberty, or give me death!
Til og med en neddopet og alkoholisert fyr som Bon Scott skjønte dette prinsippet før han døde av fylla. Jailbreak!
Vår personlighet skal utslettes. Lukten av svette, personlige svakheter og det lille vi måtte inneha av sjarm skal fjernes. Vi skal bli til hologrammer, som shopper kjønn, legning, hudfarge og alt annet i Zuckerverse.
Vi som er voksne, lar oss kanskje ikke lure. Men det er ikke vi som er målgruppen her. Det er barna våre. På tide å våkne opp, kanskje?
Most importantly, schoolchildren will rapidly acculturate to these virtual worlds. They’ll be socialized to treat digital entities—both avatars and AI-powered bots—as if they were real. Virtual reality will become a way of life.
Jeg er neppe den eneste faren i Norge som har opplevd hvordan dataspill og fantasiverden er mer tiltrekkende enn virkeligheten for unge gutter. Jenter òg, men de holder generelt på med andre virtuelle ting.
Religion, etikk, innsats, moral og medmenneskelighet blir helt uvesentlig i det nye metaverse. Det som er hellig, banaliseres. Drømmene våre blir en salgsvare.
Kartet er ikke et speilbilde av terrenget. Kartet skaper terrenget i den virtuelle virkeligheten.
Both cyberspace and magical space are purely manifest in the imagination. Both spaces are entirely constructed by your thoughts and beliefs. … [I]n magic, the map is the territory. And the same is true in cyberspace.
Vi blir redusert til avatarer, digitale speilbilder av noe som en gang var et menneske. For en overklasse kan dette være adspredelse. Men hva med røkla? Alle de unyttige menneskene som ikke har de «riktige» holdningene og som ikke forstår den nye virkeligheten?
Forfatteren Dan Simmons beskrev noe lignende i boken Flashback. Livet har blitt uutholdelig for de aller fleste, en gang i fremtiden. Men eliten har skapt et genialt dop som holder massene i ro.
The United States is near total collapse. But 87% of the population doesn’t care: they’re addicted to flashback, a drug that allows its users to re-experience the best moments of their lives.
Ved å logge seg på kan man gjenoppleve de øyeblikkene av livet man satte pris på.
I et vanlig analogt liv holder man ut motgangen på grunn av håp og gode minner. Men når alt håp forsvinner, reduseres vi til minner. Hvis dette digitaliseres, er mennesket dødt.
Orwell hadde forståelse, men selv han kunne ikke forutse en Big Brother med dette nivået av makt. Og selv Harari, som har sett trusselen, har en like skremmende løsning på problemet. Han snakket om temaet på 60 minutes nylig.
In preliminary video clips, Harari implies governments should take control of runaway artificial intelligence, mass data mining, and biometric surveillance. He singles out Zuckerberg specifically.
Som den gode sosialist han er, vil han at Staten skal kontrollere utviklingen. What could possibly go wrong?
Naiviteten hos en av verdens fremste historikere er liksom spikeren i kista.
Det er på tide å våkne opp. Metaverse er en endestasjon, vi må hoppe av toget før det er for sent. Mennesket er et vesen som består av kjøtt, blod og (muligens) en sjel. Våre barn ligger i potten og vi har ikke fire ess på hånda. Derfor gjenstår bare en desperat bløff, eller det amerikanere kaller Hail Mary.
You think smartphone zombies are bad? You ain’t seen nothing yet. To steal a phrase from kids these days, the Metaverse will be game over.
Vi er bønda ifra nord som ligger under tre null til pause. Men som allikevel ikke mister håpet. For mirakler er mulig, selv for en ateist som meg.
Men mirakler skjer ikke uten menneskelig innsats. Nå er det vi som må kjempe mot Goliat. Har du en stein eller slynge tilgjengelig?