Spionasje og sikkerhetspolitikk danner bakteppe for mandagens møte mellom utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og hennes russiske kollega Sergej Lavrov.

Huitfeldt er vert for ministermøtet i Barentsrådet, som finner sted i Tromsø tirsdag.

Her deltar utenriksministrene fra Norge, Finland og Russland, samt representanter fra Danmark, Sverige, Island og EU.

Men for Huitfeldt skjer trolig det viktigste allerede mandag ettermiddag. Da skal hun ha samtaler i enerom med Lavrov.

– Naboskapet med Russland er viktig for Norge. Vi er uenige om mye, men vi samarbeider samtidig godt på mange områder hvor vi har felles interesser, sier Huitfeldt til NTB.

Hva hun planlegger å ta opp med Lavrov, vil hun ikke si noe om før samtalen har funnet sted.

Møtet skjer etter at de to sammen har lagt ned blomster ved gravstedet for sovjetiske soldater som falt i andre verdenskrig.

Lavrov har vært Russlands utenriksminister siden 2004 og regnes som en ringrev i det internasjonale diplomatiet.

At møtet finner sted på sidelinjen til Barentsrådet, er ikke tilfeldig. Rådet er en av få plattformer som finnes for bilaterale samtaler mellom Norge og Russland. Derfor har det stor signaleffekt at Lavrov faktisk kommer til Tromsø, sier kilder til NTB.

Lavrov deltok ikke på det forrige møtet i Barentsrådet i Umeå i Sverige for to år siden.

Barentssamarbeidet har fått en sentral plass i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen, som slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. «Regjeringen vil jobbe for en ny giv i nordområdepolitikken,» heter det.

De siste årene har russerne trappet opp etterretningen mot Norge. Før helgen ble det kjent at russiske fartøyer også systematisk har kartlagt sivil norsk infrastruktur, som strøm- og kommunikasjonsledninger og rørledninger for olje og gass, på norsk sokkel i nord.

Det var Dagens Næringsliv som først skrev om saken.

Nylig utviste Nato åtte russiske diplomater og anklaget dem for spionasje. Det fikk Russland til å midlertidig avslutte alt samarbeid i Nato-Russland-rådet, noe Huitfeldt omtaler som «beklagelig».

Forholdet mellom Nato og Russland er nå på frysepunktet.

Dette kan påvirke Norges forhold til Russland og gjøre møtet mellom Huitfeldt og Lavrov svært viktig, mener analytikere.

Hvordan dette vil prege samtalene med Lavrov, er uvisst.

– Norge og Russland er uenige om mange viktige spørsmål, ikke minst i sikkerhetspolitikk. For øvrig ønsker jeg ikke å gå inn på hvordan dette vil reflekteres i samtalen før den har funnet sted, sier Huitfeldt.

Hun understreker at internasjonalt samarbeid i nordområdene er Norges viktigste fredsprosjekt. Her er Barentsrådet en av nøklene.

– Det er i begge lands interesse å styrke Barentsrådet, fordi vi samarbeider på områder som har gjensidig nytteverdi. Vår dialog med Russland under formannskapet har vært veldig konstruktiv.

De to siste årene har Norge hatt formannskapet i Barentsrådet. Nå skal stafettpinnen gis videre til Finland.

Tirsdag skal ministrene blant annet vedta en oppdatert klimahandlingsplan for regionen. Også den kan få betydning: Nordområdene er nemlig særlig utsatt for klimaendringer – som skjer langt raskere enn forventet.

Urfolkene i Barentsregionen er særlig sårbare for endringene.

Samtidig er Russland verdens største eksportør av olje, kull og gass og verdens fjerde største utslipper av drivhusgasser.

Så langt har Russland knapt løftet en finger for å kutte klimagassutslippene, og president Vladimir Putin er ofte blitt omtalt som klimafornekter.

Men for halvannen uke siden fikk pipa en annen lyd da Putin kunngjorde at Russland vil arbeide mot å være karbonnøytrale innen 2060.

Huitfeldt peker på at Russland også har deltatt aktivt i arbeidet med klimaplanen.

– Det er positivt at Russland blir stadig mer engasjert i klimapolitikk, sier hun.

Fakta om Barentssamarbeidet: 

• Barentsregionen dekker et område på 1,75 millioner kvadratkilometer med drøyt 5,2 millioner innbyggere.
• Barentssamarbeidet regnes som unikt med sine to pilarer: et politisk samarbeid på statlig og interregionalt nivå gjennom Barentsrådet og Regionrådet, samt ikke minst folk til folk-samarbeidet.
• Samarbeidet har vært det viktigste instrumentet for Norges kontakt med Russland i nord. Det er særlig Norge, Russland og Finland som har vært aktive pådrivere i samarbeidet.
• Nettopp muligheten for å kunne jobbe med felles temaer, som helse, urfolk, miljø og næringsliv over grensene var daværende utenriksminister Thorvald Stoltenbergs kongstanke da han grunnla Barentssamarbeidet.
• 11. januar 1993 undertegnet utenriksministrene i Norden og Russland den såkalte Kirkeneserklæringen.
• Barentsrådet har Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen som medlemmer. Ni land har observatørstatus.
• Regionrådet består av representanter for de 13 regionale fylkene og enhetene som utgjør Barentsregionen, samt representanter for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere.
• De to siste årene har Norge hatt formannskapet i Barentsrådet. 26. oktober overtar Finland for neste toårsperiode.

Les også:

Vladimir Putin dropper klimatoppmøtet i Glasgow

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!