Bright Sheng opplevde kulturrevolusjonen i Maos kommunistiske Kina. Nå har han blitt et nytt offer for vår tids egen kulturrevolusjon. Rødegardistene marsjerer igjen, denne gangen i jakt på krenkelser og mikroaggresjoner. Woke-mafiaens kulturrevolusjon kan få større konsekvenser enn den opprinnelige.
Sheng var professor i musikk på University of Michigan. Han er en anerkjent pianist og komponist, og hans verker har blitt fremført av flere verdensberømte symfoniorkestre.
Men så viste han et utdrag fra filmatiseringen av Othello fra 1965. Dette er filmen hvor Laurence Olivier ifører seg «blackface» for å fremstille hovedpersonen. Reaksjonene fra de skjelvende studentene kom umiddelbart, skriver Brendan O’Neill i Spiked.
Humiliate him! Hang a sign around his neck! He has erred and must be taught a lesson.
Bakgrunnen for at Sheng brukte klippet, var at han ville vise samspillet mellom musikken og arbeidet til Shakespeare. Et rimelig tema for en professor som underviser i komposisjon.
The prickly upper-middle-class youths of the modern campus saw it differently, however.
En student ble «lamslått», siden hun trodde klassen skulle være «en trygg sone». Da Olivier dukket opp iført skokrem, raste verden sammen for de overbeskyttede og økonomisk privilegerte snøfnuggene.
Skolens rektor David Gier valgte selvsagt å fordømme Sheng i et brev:
«Professor Sheng’s actions do not align with our school’s commitment to anti-racist action, diversity, equity and inclusion.»
Alt dette for å vise et filmklipp som riktignok er utdatert i dagens verden, men som egentlig ikke er til skade for noen.
Sheng forsøkte å beklage, faktisk to ganger. Men i woke-universet fins kun arvesynd og blasfemi, tilgivelse er ikke-eksisterende. Hans måte å beklage på fungerte bare som mer bensin på bålet, skrev Newsweek.
«The way in which he framed [his] apology caused further controversy.»
Det eneste alternativet er full underkastelse.
Sheng should know that in the Kafkaesque universe of racial identitarianism, there’s no defending yourself against accusations of racism.
Once the bony finger of condemnation has been pointed your way, your only option is to hang your head in shame, confess to your racial ignorance, and promise to ‘do better’.
Så endte det som det pleier å gjøre. Studentene hyler og skriker, universitetenes ledelse bøyer seg, woke-mediene ser ingenting upassende (nothing to see here, move along).
15 studenter og ni ansatte ved universitetet krevde at rektor Grier rensket ut (purged) musikkprofessoren. Sheng valgte å trekke seg.
The public humiliation of Sheng confirms the philistinism and barbarism of wokeness. This hypersensitive, deeply intolerant ideology is hostile to culture and art and the openness of mind these noble endeavours require.
Parallellene til rødegardistene i den opprinnelige kulturrevolusjonen er slående. Den gangen opplevde en ung Scheng at familiens piano ble konfiskert av mobben, slik at han ikke lenger kunne spille musikk.
Dagens rødegardister ødelegger hans mulighet til å undervise i musikk.
Den opprinnelige kulturrevolusjonen var et angrep på en sivilisasjon som allerede var svært lite tiltrekkende, med mye fattigdom, ikke noe demokrati, sult og tyranni.
Mens dagens rødegardister er i ferd med å rasere historiens absolutt beste og mest fungerende demokratier. De utgjør en reell trussel mot den vestlige sivilisasjon, som allerede er i ferd med å slå dype sprekker: Massemigrasjon, intern splittelse, klimagalskap, globalisering, svekket ytringsfrihet, svakere institusjoner, stadig dårlige skoler og dummere studenter.
I Kina studerer de unge for harde livet. Og det er ikke genusteorier eller kritisk raseteori som er pensum. Det er vitenskapelige fag, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM-fields).
Den nye kulturrevolusjonen har sine røtter på 60-tallet og er nå i ferd med å kulminere. Politikere, akademia og mediene jatter med, med noen få, hederlige unntak.
Men dette er mer enn noen opprørske aktiviteter blant studenter som etter hvert vokser det av seg.
Chillingly, one of the students at Michigan said Sheng’s stepping down was the ‘bare minimum’ he should do. What more do they want? Pack him off for re-education? Shave his hair off and parade him in the public square?
Er dette neste skritt? Vil brudd på en stadig foranderlig etikette og påståtte krenkelser av snøfnuggenes «trygge soner» ende opp i GULAG?
Allerede i dag har de nye kulturrevolusjonære sine stormtropper som gjerne bruker vold, slik som Antifa og Black Lives Matter. Mediene fokuserer med mikroskop på trusselen fra de høyreekstreme.
Tidligere fryktet politiske ledere mobben. Mobben er destruktiv, og aner ikke hva som skal vokse opp fra ruinene. De har som regel noen vage fornemmelser som kommer til uttrykk i begreper som bærekraftig, sosial rettferdighet, klimavennlig, mangfold, utjevning. Tomme begreper uten hverken definisjon eller innhold.
Dette har i dagens Vesten blitt politikernes mantra. Building Back Better, kakler de, for å slippe å ramse opp alle de tomme begrepene på en gang.
Dagens politiske ledere, særlig i USA, ser ut til å tro de kan bruke mobben som «nyttige idioter». Men mobben er ikke ute etter forståelse og ny kurs: De er ute etter hevn for det de oppfatter som tidligere og nåværende undertrykkelse.
Det er et av temaene Douglas Murray tar opp i sin Madness of Crowds.
For å bruke et gammelt kinesisk ordtak som ikke ble brukt som et positivt utsagn:
Vi lever sannelig i interessante tider.
The woke cultural revolution is out of control
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!