Mediekommentatorene er enige om at Jonas Gahr Støre er taperen og Vedum vinneren. Men det kommer an på øynene som ser. Mediene er så forgapt i sin egen venstrevridde vinkel at de ikke klarer å se en sak fra flere sider.
Ifølge TV2 var det særlig olje og gass som felte sonderingssamtalene. Ap og Sp ville ikke gå lenger enn Høyres nye skatteforslag som velter leteomkostningene over på selskapene. Overraskelsen rett før valget var en gavepakke til klimabevegelsen, men det var ikke nok for SV. Kanskje SV hadde fått blod på tann og trodde det var mer å hente. Da de forsto at det var det ikke, kastet de kortene. Det var politisk umulig å komme tomhendt hjem på en sak som er blitt et være eller ikke være ikke bare for venstresiden.
Lysbakken føler han kommer til sine egne når han møter pressen. Han kan begynne å true den nye regjeringen på direkten: Hvis en sentrumsregjering søker støtte andre steder enn til venstre vil SV straffe den hardt.
Slik snakket også Bjørnar Moxnes. Når det kommer til stykket er de hardlinere som vil straffe den eller de som bryter rekkene. SV og Rødt følte at de så en bevegelse i deres retning. De anser Ap for å være svekket. Nå var det deres tur.
Vedum ødela spillet. Kjemien mellom ham og Jonas er god, ifølge Støre. Personlig kjemi er viktig. SV’ere er mer kantete og kravstore. Det liker ikke diplomaten Støre. Kanskje de merket at de kom til å stå over for et aggressivt SV som ville diktere oljepolitikken med Rødt og MDG på gangen. Den type ultimatum kan ingen regjering finne seg i.
Men det er ikke rart at de tror det var deres tur: Ikke bare mediene, store deler av næringslivet synger klimaskiftets pris. De høye strømprisene er en villet politikk og SV og MDG er med på ferden. Særlig MDG er elitens parti som blåser i at vanlige folk blør økonomisk. Venstre har samme arroganse. Jeg er ikke overbevist om at SV har forstått at den grønne bevegelsen er på kollisjonskurs med seg selv.
Støre er lojal mot Brussel. Det er utenkelig at han kan bli presset til å legge om i en mer nasjonal retning. Men det forventer velgerne av Vedum og Sp.
Det er en annen konfliktlinje mellom SV og Ap som går dypere. Støre sa i valgkampen at han sto nærmere Høyre enn Rødt, fordi som han sa – Rødt har en historisk bagasje.
Men det har også SV. SV oppsto som SF, stiftet av utbrytere fra Ap i det såkalte påskeopprøret. Det har vist seg at mange svermet for Moskva, og det finnes betydelig slagg igjen i dagens SV. De har ikke klart å ta et oppgjør med den historiske bagasjen.
Kanskje Støre med sin vestkantbakgrunn ser dette minst like klart som Vedum. Kanskje det er noe av det som sveiset de to sammen mot SV. Bønder og SV’ere går historisk dårlig sammen.
SV hadde blitt en klamp rundt foten på de to andre partiene, Ap måtte ført en politikk på SVs premisser og mediene ville presset Støre til å gjøre det.
Nå står de fritt og Støre får sjansen til å bevise om det bor en statsminister i ham.
Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!