FrP-politiker Maurith Fagerland skapte oppstyr da hun stilte spørsmålstegn ved ungdommers evne til å forstå komplisert politikk. Hun uttalte blant annet at de unge ikke har en godt nok utviklet hjerne til å ta inn all informasjon i klimadebatten. Dette førte til sterke reaksjoner. Men en ung, kvinnelig student sier omtrent det samme.

Sitat Fagerland:

«Barn og unge har ikke godt nok utviklet hjerne til å ta inn over seg all informasjonen. Vi må ta barn og unges psykiske helse på alvor, og all skremselen de hører, kan gjøre at de ender opp som unge uføre.»

18 år gamle Annika Nodeland Hansen reagerer kraftig.

– Det er helt sinnssykt å si noe sånn, for det er jo vi unge som engasjerer oss mest for klimaet.

Hun retter baker for smed. Fagerland sier jo ikke at ungdommen mangler engasjement. Hun sier de mangler evne til å forstå kompliserte spørsmål.

Emma Smajkic (18) blir trist.

– Det er som om barn og unge blir undervurdert på grunn av alderen.

Nei, de blir vurdert ut fra livserfaring og intellektuell kapasitet. Dette tar det faktisk tid å utvikle. Som 18-åring hadde jeg lest mye historie, men visste minimalt om filosofi, statsvitenskap og sosialøkonomi.

35 år senere har de fleste tilegnet seg erfaring, kunnskap og intellektuell kapasitet. Dessuten har man avslørt en del bullshit som ungdommene lett faller for, eksempelvis kommunistiske utopier. I tillegg har mange opplevd et år eller mer i militær uniform, og i diverse ulike jobber.

– Det virker som om unge ikke er i stand til å ta politiske valg. Det er jeg uenig i, sier Andreas Odd Berge.

Selvsagt kan ungdom ta politiske valg. Men de tar ofte dårlige politiske valg, rett og slett fordi de aller fleste 18-åringer ikke har forstått hvordan verden fungerer.

Slik fortsetter det. Alle er enige, Fagerland har trådt over en grense. Hun sa at keiseren er uten klær. Det er utilgivelig.

Så dukker det opp et lyspunkt, en ung student som har gjennomskuet falskheten.

Helena Asphaug (20) har skrevet en klok kronikk i NRK Ytring. Hun påpeker at ungdommen gjerne fremstilles som engasjerte, men de får «nyhetene» sine fra sosiale medier som Snapchat, Instagram og TikTok. Få leser aviser, enda færre leser bøker.

Jeg kjenner unge som møter på demo kun for å ta bilde til Instagram.

Etter Black Lives Matter-demonstrasjonene i fjor og skolestreikene for klima, snakket jeg med flere jevnaldrende som ga inntrykk av at de bare hadde møtt opp for å ta et kjapt bilde av seg selv til sosiale medier. Så forsvant de.

De pynter seg med politikk på samme måte som de legger ut bilder av det nyeste antrekket i nøye gjennomtenkt positur, eller av kafébesøk med de helt riktige vennene.

Det er altså ren posering, politikk som accessories. De brøler for klimaet og legger ut bilde av seg selv på Instagram. Det er stort sett kun slagord: Kloden koker, Black Lives Matter, Ingen rasister i våre gater, Mangfold er vår styrke.

De oppegående ungdommene finnes selvsagt, jeg kjenner mange. Men de gidder ikke sånt tøys. De tar utdannelse, leser bøker og aviser og forsøker å forstå verden, og dét er et langsiktig prosjekt.

Man må minne skråsikre ungdommer om grunnlaget for all vitenskapelig metode, som stammer fra Sokrates:

Den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt.

Noen få deler saker fra Amnesty og New York Times, men har de lest sakene med et kritisk blikk?

Temaene blir ofte presentert ved å påstå at ingen snakker om det: «ingen snakker om folkemordet i Kina» eller «ingen snakker om konflikten på Gaza-stripen». Flerfoldige tusen kan dele det samme innlegget «ingen snakker om».

Å oppfordre noen til å dele en sak på grunnlag av at «ingen snakker om det», er å behandle politikk som kjedebrev. Det er ikke aktivisme, det er klikk-agn.

Men alt dette blir det snakket om, i alle medier, kanskje ensidig, men ungdommene støtter jo den ensidige og politisk korrekte fremstillingen.

Hva har disse 18-åringene å si om Biden som president? Trolig ingenting, det får vel ikke noe særlig med klikk på Instagram, og det blir ikke nevnt på Supernytt.

Ungdommer er søkende, og slenger seg ofte med på den bølgen som er populær i venneflokken. Muligens er dette mer utpreget blant jenter en gutter? Jeg vet ikke, men det oppleves slik.

Bekymringen min er at mange unge ikke tar del i debatter fordi de genuint bryr seg, men snarere for å virke moralsk overlegne på sosiale medier.

De bruker politiske saker til å trekke oppmerksomhet til seg selv. De synes det tar seg fint ut. At det er kult.

Som nevnt: Det finnes masse unntak. Noen få ungdommer våger til og med å stå fram som konservative! Da snakker vi om mot.

Når man betrakter dagens ungdom i Norge, som lever som tidenes rikeste og mest bortskjemte unge mennesker, så går tankene til 18 år gamle amerikanere, briter og andre som stormet strendene i Normandie.

Eller de som meldte seg frivillig til fallskjermtroppene, selv om de fikk beskjed på forhånd om at det var større sannsynlighet for at de døde enn at de overlevde.

Hva er egentlig dagens ungdom villig til å ofre? De vil gjerne ofre (de voksne) skattebetalernes penger, men er de villig til å bytte ut sin IPhone til 10.000 kroner med en helt fungerende Moto til en brøkdel av prisen? Eller kjøpe nye klær kun når noe går i stykker?

Tror ungdommen at mamma og pappa kan forsørge dem resten av livet? Tror de at staten kan hjelpe dem?

Sosiale medier har gjort ungdom politisk dummere, og gir et syltynt grunnlag for å utvikle egne meninger, skriver Helene.

Det er både trist og provoserende når ungdom tilsynelatende engasjerer seg for saker på sosiale medier, men ikke løfter en finger på andre arenaer.

La oss håpe at alle de som pynter seg med politikk også møter opp i valglokalene.

Spør du meg, kan disse ungdommene gjerne holde seg hjemme og lage TikTok-videoer.

NRK: Unge reagerer på Frp-politikers uttalelser om deres hjernekapasitet
NRK: Når unge blir dumme

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!