Taliban kunngjør i en video på Twitter den 16. august 2021 at bevegelsen har tatt kontroll over Kabul, og at folk kan føle seg trygge.

Mens Taliban-regimet som styrte Afghanistan i tiden 1996–2001, aldri brukte internett til propagandaformål, er situasjonen en helt annen nå tjue år senere, skriver Eike Kühl, som er spesialist på digitale temaer hos Die Zeit.

I dag bruker Taliban WhatsApp til å snakke med vestlige journalister, Twitter til offisielle kunngjøringer, og YouTube til å distribuere videoer.

Tre ledende talspersoner for Taliban, Zabeeullah Mujahid, Mohammed Naeem og Suhail Shaheen, har til sammen nesten 900.000 følgere på Twitter. I de siste ukene har det gjentatte ganger dukket opp videoer på YouTube som viser de radikale islamistenes triumfmarsj i Afghanistan. Ifølge en undersøkelse fra New York Times har det siden den 9. august dukket opp mer enn 100 Facebook- og Twitter-kontoer som presenterer seg som representanter for eller tilhengere av Taliban.

Big Tech har ingen klar eller felles strategi for hvordan de skal forholde seg til Talibans bruk av deres plattformer.

Det beror delvis på at plattformene må bestemme om Taliban i Afghanistan er en terrororganisasjon eller ikke. USAs utenriksdepartement har for eksempel listet opp den pakistanske Taliban-bevegelsen (Tehrik-i-Taliban Pakistan, TTP) som en terrororganisasjon, men ikke afghansk Taliban. Samtidig har USAs finansdepartement iverksatt sanksjoner mot hele Taliban som «spesielt velkjente globale terrorister».

Facebook og YouTube, som eies av Google, sletter kontoer som de vet eller sterkt mistenker tilhører Taliban, mens Twitter ikke gjør det.

Men sletting forhindrer ikke at Taliban får spredt sitt budskap, sier journalisten Asef Hossaini, som er spesialist på maktstrukturer i Afghanistan, til Die Zeit. Populære emneknagger kan kapres ved å opprette kontoer i massive antall kun til dette formålet, en teknikk som er velkjent fra russisk propaganda. Dronesvermer kan være digitale også.

På den måten kan Taliban, som i dag har egne medieteam med seg, spre videoer som viser fredelig maktovertagelse i Afghanistan. De samme kontoene brukes til å diskreditere videoer som måtte sette Taliban i et dårlig lys, for eksempel en henrettelse av 22 soldater i juli.

Det er opp til selskapenes moderatorer å avgjøre hva som skal passere, men hvordan skal disse avgjøre hva som er autentiske individuelle ytringer og hva som er iscenesatt propaganda? Det blir naturligvis vanskelig så lenge ikke selskapet anstrenger seg for å hjelpe dem.

Hele situasjonen vitner om en skrikende mangel på moralsk kompass hos Big Tech.

Mens de ikke har noen betenkeligheter med å utestenge en sittende amerikansk president, bannlyse en kjent britisk aktivist og anse store deler av befolkningene i Vesten som «domestic terrorists», gjør de seg i praksis til redskap for en dødelig fiende av Vesten – enten ved å gi fritt leide som Twitter, eller ved halvhjertet bekjempelse som Facebook og Google.

Da Project Veritas tok opp Facebook-toppen Benny Thomas på skjult kamera, sa han at selskaper som Facebook og Google var å sammenligne med land.

Da må man bare fastslå at disse «landene» i praksis hjelper Taliban simpelthen ved ikke å bruke nevneverdige ressurser på å bekjempe bevegelsen, slik de har gjort med en lovlig valgt president som Donald Trump. De har ressursene til å feie Taliban vekk fra internett, men bruker dem ikke.

Noen av de mektigste selskapene i USA har med andre ord gjort det vanskeligere for USA å holde Taliban nede. Og nå har Taliban triumfert. Ikke bare har de tatt makten, de har også innbilt mange i Vesten at de er blitt snillere.

Om det var fremmede regjeringer som hadde holdt på slik, kunne de blitt gjenstand for sanksjoner – eller bombardement. I stedet er det som om Biden-administrasjonen har bombet sitt eget land. Det er ikke bygningene som har ramlet sammen i eksplosjonene, men vettet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!