MDG ser ut til å være en ubestridt favoritt for de fleste norske journalister. Kritisk dekning er nesten fraværende, og hyllestartiklene står i kø. Nå har man funnet enda en ny «vinkling».
De åpenbare MDG-favoriseringen i norske medier har gitt seg en del underlige utslag. Først og fremst slipper partiet unna det meste av kritiske og «vanskelige» spørsmål omkring sine mange drøye og til dels absurde utspill. Her burde det være nok og mer enn nok å ta tak i for journalister med en alminnelig, profesjonell tilnærming til faget.
De gangene kan rett og slett ikke kan unngå å riste litt i partiet, som i skandalene omkring Lan Berg i Oslo-byrådet, gjør man det så «skånsomt» og kortvarig som mulig.
I stedet brukes energien på å konstruere stadig nye, merkelige MDG-vinklinger der partiet kan fremstilles mest mulig positivt. De mange sakene om trusler mot Lan Berg er bare ett eksempel.
Slike «vennligsinnede» og sympatibyggende saker kommer da påfallende ofte ut nokså tett opptil det som måtte være en negativt ladet stoff.
Eksempelvis merket mange seg at det gikk påfallende kort tid fra Lan Bergs ydmykende avskjedigelse som Oslo-byråd, til pressen slo stort opp hvilke trusler Berg hadde blitt utsatt for, og hvor vanskelig hun hadde det i den forbindelse.
Selvsagt er det forkastelig at det fremsettes trusler mot Lan Berg, slikt er en uting i politikken. Politiet har da også tatt fatt i dette.
Men slikt er hun ikke alene om å utsettes for. Så å si alle profilerte politikere «får sitt», ikke minst på høyresiden. Pressen har eksempelvis ikke laget særlig mange saker om hetsen og truslene mot Sylvi Listhaug, for ikke å snakke om samfunnsdebattanten Hege Storhaug.
Nå før valget har det kommet opp et nytt tema i den systematiske «heia MDG-journalistikken». Her fortelles en historie om hvilken fantastisk bølge av medgang partiet nå opplever.
Dette gjøres som en kampanje på tvers av mediene, der man har fokusert på hvor mange nye medlemmer MDG nå får, og selvsagt intervjues MDG-representanter grundig om dette. Selvsagt uten nevneverdig av kritisk innspill fra mediene..
Det ene mediet etter et andre rapporterer nærmest daglig om tilstrømningen, det minner om NRKs «Hurtigruta fra minutt til minutt».
Leserne gis inntrykk av at Norge nå rett før valget opplever en enorm folkebevegelse i retning MDG. Dette settes i sammenheng med at FN har lagt frem nok en klimarapport, som pressen kynisk bruker til å tegne de mest vanvittige skremmebilder. «Folk forstår hvor viktig MDGs budskap er».
Fokuset på «medlemstilstrømningen» blir litt underlig når det faktisk verken er hundretusener, titusener eller engang tusener av velgere det er dreier seg om. Aftenbladet forteller om noen hundre, VG kan litt senere (gledesstrålende) berette at tallet er økt til noe over 1000. Man venter i spenning, får vi snart se 2000? Da bør det ryddes plass på forsidene.
En rekke andre medier er også med på «festen».
Men uansett hvor iherdig journalistene jobber med dette, er det kun snakk om en håndfull nye medlemmer, hvorav antagelig de fleste fra før av er MDG-velgere som nå tar steget og melder seg inn i «sitt parti».
Alle partier får og mister medlemmer hver dag, hele året, gjerne i sammenheng med medieoppslag relevante for partiet.
Når mediene tyr til en slik løpende oppdatering, «fra minutt til minutt», for å beskrive en ikke-eksisterende, storstilt MDG-begeistring, blir det først og fremst et flaut vitnesbyrd om den faglige kvaliteten i norsk presse.
Den er i fritt fall.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!