Kathleen Stock er professor i filosofi ved universitetet i Sussex. I sin nyeste bok, Material Girls: Why Reality Matters for Feminism, argumenterer hun for hvorfor hun mener transbevegelsens påstand om at «transkvinner er kvinner», ikke egentlig er sann.

Hun mener debattklimaet rundt dette er en reell trussel mot ytringsfriheten i akademia. Men en norsk førsteamanuensis svarer:

– Sårbare grupper skal behandles med forsiktighet.

Kathleen Stocks posisjon i transdebatten er basert på sunn fornuft og et fokus på sannhet.

– Jeg tror ikke jeg forteller folk noe de ikke på et nivå allerede vet. De fleste vet at det er to kjønn, og at man ikke kan endre kjønn. Også transpersoner vet det.

Stock skiller klart mellom transpersoner og transaktivister, et skille som er meget viktig. Men sannheten er ikke tillatt lenger. Hennes spesialfelt er fiksjon og feminisme.

Hun beskriver ideen om at transkvinner er kvinner, som en fiksjon mange tar del i. Loven som gir transpersoner rett til å endre kjønn, betegnes dermed som en juridisk fiksjon, en slags «nyttig usannhet».

Stock nevner menn i kvinnefengsler, som seksualforbryteren og transkvinnen Karen White, som utførte nye seksuelle overgrep etter å ha blitt overført til et kvinnefengsel. Han har jeg omtalt tidligere.

Også menn i kvinneidretten nevnes, som Laurel Hubbard.

I januar ble Stock utnevnt til «Officer of the Order of the British Empire». Dette førte til et brev signert av 600 filosofer fra britiske og amerikanske universiteter, men også filosofer fra andre land, også Norge. Joey Pollock, fra universitetet i Oslo. Men også hun/han/they har britisk bakgrunn.

Brevet snakker om transfobi i filosofien. Det er for en gammel filosofistudent nesten utrolig å lese noe så dumt. Filosofi er jo selveste jakten på sannhet, helst uten frykt og begrensninger.

«Filosofene» bruker begreper som «trans-inclusive» og «life-saving medical treatments». Ja da, disse filosofene vil tillate oss en form for frihet, men med klart definerte grenser:

We should not use that freedom to harm people, particularly the more vulnerable members of our community.

Jeg er lei av å høre om alle disse påstått sårbare. Alle mennesker sliter vel med sitt? Livet er ikke en endeløs fest, motgang er vel en del av det?

Stock svarer på anklagene med rak rygg, og gir nå ut en bok om temaet.

– Jeg ble opprørt. Man føler seg åpenbart veldig utsatt og dømt. Men innholdet var latterlig. De anklaget meg for helt ville ting, som å støtte patriarkatet og forhindre transpersoners tilgang medisinsk hjelp, selv om jeg ikke har sagt noe om det bortsett fra når det gjelder barn, sier Stock.

– Mine synspunkter handler om generell kategorisering, og derfor kræsjer de med noen transpersoners selvkategorisering. Men ikke alle transpersoner tenker likt om dette. Jeg ser at jeg sårer enkelte.

– Hvis det var det eneste relevante, ville jeg ikke involvert meg. Jeg er ikke sadist. Men ambisjonen til transaktivister er at alle skal kvitte seg med kjønnskategoriene, inkludert i loven og politikken. Noen må si at dét ikke er det rette å gjøre.

Stock mener universitetene er infisert med et høyt nivå av «ideologisk konformitet». Nøkkelordene er ikke lenger sannhet og undring, men fellesskap, omsorg, idyll og «safe spaces».

Mathea Slåttholm Sagdahl signerte også det åpne brevet som anklaget Kathleen Stock for transfobi. Hun (?) er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Det virker ut fra Facebook-siden som om dette er en person som tidligere het Mathias.

Hun/han/they er uenig i at ytringsfriheten i akademia er under press fra ideologisk ensretting, slik Stock hevder.

– Hun feilrepresenterer til stadighet sine motstanderes meninger som ideologiske og ubegrunnede. Det finnes enormt mange ulike meninger i filosofien om hvordan man skal forstå kjønn, deriblant forskning av transfolk som står for ulike meninger. Stock har flere ganger sagt at hun ikke ser noe verdi i å forholde seg til den litteraturen, så man kan jo spørre seg hvem som er ideologisk, skriver Sagdahl.

Det er feil å betrakte transpersoner som forvirrede eller farlige, mener filosofen. Det er vel ikke så mange som går rundt og frykter et eventuelt møte med en transperson. Men det var faktisk diagnostisert som en mental lidelse for noen år siden, hvis en jente trodde hun var gutt eller vice versa. For min del betyr ikke diagnoser noe, så lenge dette ikke går ut over andre. Men angrepene på barna våre kan vi ikke la passere. Pride-ideologien og normløsheten er som en kreftsvulst som sprer seg i alle områder av livet.

Respekt er kravet. Jeg respekterer gjerne en transperson på grunn av menneskelige egenskaper. Men ikke på grunn av seksuell forvirring eller flytende kjønnsidentitet.

Dette handler ikke om forskjellsbehandling, eller mobbing, eller frykt. Jeg deler ikke ut respekt til en tilfeldig forbipasserende heteroseksuell. Han eller hun kan ikke kreve respekt; respekt er noe man får hvis man fortjener det.

De som ønsker å innføre et helt nytt språk, og krever at alle skal føye seg og lovene skal endres, de er frihetens fiender. Det er de som mobber, ikke de av oss som protesterer, fordi vil leve livet i fred, uten å måtte ta hensyn til sånt tull.

– Det er cisfolk som i utgangspunktet er privilegerte, sier filosofen fra Tromsø.

Vel: Er ikke dette en rimelig sinnssyk generalisering? Hvorfor gidder folk å ta slikt på alvor? Det blir som å diskutere med små barn.

Jeg velger heller å lytte til Stock, som forklarer hvorfor virkelighet og sannhet betyr noe, uansett dine personlige preferanser.

Et fellesskap kan ikke skapes i en falsk virkelighet.

Stavanger Aftenblad
The Guardian

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!