Denne plakaten møtte velgerne i Oslo etter fylkes- og kommunevalget i 2017. Intet taler for at det er noe mindre trygt eller usikkert å bruke stemmeretten ved årets Stortingsvalg. Vi har ikke digitale valg i Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Document.no er antagelig riksavisen som  får flest tips om påståtte ulovligheter, skjulte nettverk og konspirasjoner. En viktig årsak er nok at vi er konsekvent på journalistikkens side, og fungerer helt uavhengig av økonomiske bindinger, konsensuskultur, politisk korrekthet og maktkonstellasjoner. Vi er konsekvent maktkritiske, og forteller sannheten uansett hvem det rammer, og da er det nok lett å tro at vi publiserer alt vi hører om uhumskheter og skyggespill.  Men nei gitt.

Det er ikke sånn pressen fungerer, og siden Document er Norges mest forhatte og overvåkede riksavis, må vi være enda mer etterrettelige enn andre. Denne gangen har vi sett på rykteflommen rundt stortingsvalget 2021, og sjansen for valgjuks gjennom digitale stemmemaskiner.

Mange rykter og påstander om kommende valgjuks i Norge.

Det mangler ikke på rykter, hentydninger, konspirasjonsteorier og spektakulære avsløringer når det kommer til valget i september 2021. Vi får også en jevn strøm av bekymringsmeldinger og påstander om et planlagt valgjuks, og kanskje det er ris til egen bak:  Vi står alene i vår kritiske dekning av amerikansk politikk og det fortsatt omtvistede valgresultatet. Resten av pressen har tatt Bidens side, og aggressivt bekjempet alle påstander om valgjuks – uten noen særlig grunnlag for å være så bombesikre. Vi fastholder at det er gode grunner til å mistenke at eliten i Washington og rundt Biden svindlet til seg makten.

Norge er imidlertid ikke Amerika, og valgsystemene er fundamentalt forskjellige.  En av pressens viktigste samfunnsoppdrag er ikke bare avsløre, men også berolige, i motsetning til hva subsidierte media gjør 24/7 rundt covid, klima, vepsen, flått og andre farer som skal holde folket i konstant fryktberedskap, så eliten kan fremstå som helter som skal redde oss alle, bare de får beholde makta.

Vi har undersøkt påstandene rundt muligheter for valgjuks i Norge, og har rett og slett ikke funnet noen hold i dem. For å underbygge dette har vi også snakket med Valgdirektoratet for å få på plass fakta rundt valgordningen i Norge, gjennom 13 spørsmål. Vi gjengir svarene her fra Jenny Kanestrøm Trøite, som er seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten i Kommunal og Moderniseringsdepartementet.

1: Har Stortinget vedtatt at Norge skal gå over til digital stemmegiving?

Stortinget har ikke vedtatt at Norge skal gå over til digital stemmegivning. Valg i Norge gjennomføres som tidligere. Velgerne møter opp i valglokalet, går i stemmeavlukket og finner stemmeseddelen til det partiet eller listen man ønsker å stemme på. Deretter kontrolleres legitimasjon og velgeren krysses av i manntallet, stemmeseddelen blir stemplet og velgeren legger selv stemmeseddelen i en forseglet valgurne.

2: Har Stortinget vedtatt at Norge skal gå over til digital stemmetelling?

Det er valgstyrene som bestemmer hvordan stemmene skal telles opp. Den første opptellingen skal være manuell. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker skannere i den endelige opptellingen. Dersom det oppdages avvik mellom manuell og maskinell opptelling, vil kommunene kontrollere stemmesedlene og telle en gang til. Det er rutiner for manuelle stikkprøver, som kan avdekke systematiske avvik.

3: Hvis ja: Finnes det noen føring for om e-valg skal gjennomføres i valglokale, eller ønsker man at det skal gjøres i ukontrollert miljø gjennom internett?

Det er ikke e-valg i Norge.  Valglovutvalget, som leverte sin utredning i mai 2020, mener at sikkerheten ved elektronisk stemming over internett ikke er god nok til å innføre internettstemmegivning i Norge per nå, verken i et valglokale eller over internett.

4: Vil valget 2021 være et analogt valg, med stemmesedler på papir, som puttes manuelt i stemmeurner, etter en grundig ID-sjekk, slik som før?

Ja.

5: Vil stemmesedlene telles opp manuelt og lokalt, av en gruppe bestående av representanter for embetsverket og politiske partier?

Stemmesedlene telles først opp i kommunene av de personene valgstyrene har bestemt skal gjøre dette, deretter kontrolleres dette av fylkeskommunene, av de personene fylkesvalgstyret har bestemt skal gjøre dette.

6: Er det korrekt som direktøren deres sa i 2017, at stemmene blir talt opp digitalt, og omtelling også kan gjøres digitalt på samme maskin?

Stemmesedlene telles totalt tre ganger ved stortingsvalg. Først telles de manuelt en foreløpig gang i kommunene, og så en endelig gang i kommunene. Deretter sendes stemmesedlene til fylkesvalgstyret som kontrollteller stemmesedlene. Ved en digital omtelling anbefales det å bruke en ny maskin og nytt personell, samt å forta manuelle stikkprøver som er beskrevet i veileder for manuell opptelling.

7: Hvem står for sikkerheten hvis stemmesedler telles digitalt, og hvordan sikres det at manipulasjon av valgresultatet blir umulig?

Den første tellingen er manuell. Dersom det er avvik mellom en manuell og en maskinell telling, telles stemmesedlene på nytt. Det er også egne rutiner for stikkprøvekontroll av den maskinelle tellingen. Mer informasjon om dette finnes på valgmedarbeiderportalen.

8: Etter prøveprosjektene i 2011 og 2013 rundt forhåndsstemmer fra internett, har dette blitt videreført, eller har kommunaldepartementet droppet det av sikkerhetsgrunner?

I 2014 besluttet regjeringen å ikke videreføre forsøk med internettstemmegivning. Bakgrunnen er i hovedsak at det ikke er bred politisk enighet om å innføre elektronisk valg i Norge. Det er uheldig med uenighet om hvordan valg gjennomføres. Når man stemmer i et valglokale, sikrer vi at valget skjer hemmelig. Det er viktig for tilliten til valggjennomføringen.

9: Er innføringen av digitale valgkort, begynnelse på å innføre digitale stemmesedler i Norge, slik enkelte miljøer hevder?

Nei. Hensikten med å sende ut valgkort digitalt er at flere velgere vil motta valgkortet og det vil være lett tilgjengelig på mobilen når de skal stemme. Digital utsendelse skal gjøre valgkortet mer tilgjengelig for blinde og svaksynte velgere. Det vil også redusere kostnadene ved utsendelsen og føre til mindre papirbruk. Valgkortet vil bli sendt til digital postkasse dersom velgeren har det. Velgere som ikke har opprettet digital postkasse, vil få det gjennom Altinn. Velgere som har reservert seg mot post fra det offentlige eller ikke har logget seg på ID-porten de siste 18 månedene vil få valgkortet på papir.

10: Finnes det en forskrift om installasjon og konfigurasjon av et e-valgsystem, slik enkelte miljøer hevder?

Det finnes ikke en norsk forskrift om dette. Europarådet har utarbeidet en rekommandasjon/gudelines om bruk av e-valg, E-voting (coe.int).

11: Hvor lenge blir stemmesedler lagret, slik at man (i teorien) kan telle opp hele valget manuelt i ettertid?

Stemmesedlene blir lagret i fire år.

12: Vi har snakket med noen ekstremt datakyndige fra privat sektor, som hevder at digitale valg aldri kan bli 100% sikre, og alltid vil kunne manipuleres uten at dette er sporbart.  Har dere noen kommentar til det?

Vi har ikke digitale valg i Norge og har ingen kommentar til dette.

13: I 2017 gikk nasjonal sikkerhetsmyndighet ut og advarte mot dataangrep fra utlandet.  Hvor godt mener dere norske valg er sikret mot slik innblanding?

De siste årene har vi sett dataangrep, falske nyheter og påvirkningskampanjer i forbindelse med gjennomføring av valg i flere land. Åpenhet og tillit er grunnleggende i demokratiet vårt. Regjeringen vil gjøre alt for å opprettholde den høye tilliten folk har til valggjennomføringen i Norge, og vi tar trusler om utenlandsk påvirkning på største alvor.

I 2019 gjennomførte Sintef en undersøkelse på vegne av departementet om mulig påvirkning ved lokalvalget. Rapporten konkluderte med at det ikke var indikasjoner på utenlandsk påvirkning av valget. Forskerne fant heller ikke spredning av desinformasjon i norske medier fra utenlandske aktører.

Regjeringen har blant lagt frem en tiltaksplan med 13 tiltak for å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkning. Planen finnes her Tiltak for å hindre uønsket påvirkning i valget – regjeringen.no

Tiltakene er rettet både mot kandidater, innbyggere, medier og de som er ansvarlige for gjennomføring av valget.

Leserne må gjerne etterprøve

Document er uten tvil kritiske til digitale valg, og høringene som stadig pågår rundt valgresultatet i USA, ikke minst i Arizona. peker mot det vi alltid har sagt: Det stinker når tidenes mest usynlige presidentkandidat fra Washington-eliten, vinner over tidens mest synlige folkekandidat som var fiende av Washington-eliten. Det gir faktisk ingen mening. Og digitale valg gjør alltid dette mulig, for det er praktisk talt umulig å sikre digitale valg mot juks.

Norge har imidlertid ikke digitale valg, og vil heller ikke få det med det første. Vi har ikke klart å avdekke noen feil i svarene vi har fått fra myndighetene, og håper dette beroliger våre lesere og borgere som har hørt rykter om planlagt valgmanipulasjon i Norge. Noen lar seg imidlertid aldri berolige uansett hvor mye fakta man legger frem, og de må gjerne gjennomgå svarene med lupe, og tipse oss om sine funn.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!