Mens Ap er grunnleggende positiv til EUs storstilte klimaplan, advarer Sp om industridød og tap av arbeidsplasser. Fellesforbundet er avventende.
Klimaplanen til EU-kommisjonen, «Fit for 55», kan potensielt bli en hard nøtt for Arbeiderpartiet og Senterpartiet dersom rødgrønn side går seirende ut av stortingsvalget til høsten.
Arbeiderpartiet mener planen byr på nye og viktige muligheter for Norge.
– Hovedinntrykket er grunnleggende positivt. Dette er virkelig å gå fra prat til praksis, sier Aps miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, til NTB.
– Alt vi vil satse på og snakker om på inn- og utpust, nemlig karbonfangst og -lagring, batterier og havvind, vil nå få enda bedre kår. Nettoeffekten vil være positiv, selv om det ikke betyr at den er positiv for alle samtidig, sier han.
Langt mindre optimisme er det å spore hos Arbeiderpartiets potensielle samarbeidspartner, Senterpartiet. Kort etter fremleggelsen av klimaplanen, rykket Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik ut og advarte om utstrakt industridød.
Bakteppet er EUs planer om å innføre en egen klimatoll. Næringslivet og industrien har vært bekymret for at en slik toll vil bety slutten på dagens utslippssubsidier, i form av gratis kvoter og CO2-kompensasjon.
Ifølge NHO ser det imidlertid ut til at CO2-kompensasjonen foreløpig får bestå, mens kvotene først fases ut i 2025–2026. Det opplyser direktør Ingebjørg Harto i NHO i Brussel til NTB.
Gjelsvik er likevel bekymret for konsekvensene planen vil ha for norsk industri og arbeidsplasser.
– Norsk industri konkurrerer også på et globalt marked. Der hjelper ikke karbontollen EU har lagt fram, sier Gjelsvik, som er finanspolitisk talsperson i Sp.
Barth Eide støtter på sin side overgangen til klimatoll så lenge utslippssubsidiene er skjermet fram til den nye ordningen er på plass, slik EU-kommisjonen nå signaliserer.
– EU sier at vi ikke kan ha begge deler samtidig, for det vil ikke WTO godkjenne, og ønsker å gå over til dette nye systemet. Det bør vi forstå og støtte, så lenge disse ordningene videreføres, sier han.
Ifølge Barth Eide er det ikke et alternativ for Norge å velge bort EUs klimaplan.
– Vi har allerede bestemt oss for ambisiøse utslippsmål og klimasamarbeid med EU, og det meste av det vi lager går til Europa, så dette vil berøre oss uansett. Da er det bedre å utnytte mulighetene enn å stritte imot, sier han.
Ap-politikeren beskylder deretter Sp for å gå på autopilot. Han understreker at det ikke er aktuelt for Ap å sette EØS-avtalen i spill.
– De tenker kanskje at fordi det kommer fra EU, så er det sikkert ikke noe bra. Men jeg tror de vil se at det er mye bra for norsk næringsliv og distriktsarbeidsplasser her, sier Barth Eide.
Gjelsvik mener på sin side at det ikke er gitt at Norge verken må eller bør slutte seg til hele klimaplanen. Sp har lenge gått i bresjen for å erstatte EØS-avtalen, men vedtok på landsmøtet i vår at dette må gjøres «etter forhandlinger».
– Når det gjelder karbontoll konkret, så er dette et eget direktivforslag fra kommisjonen som Norge må vurdere, sier Gjelsvik.
Han anklager Ap for å ta for lett på saken.
– Det som er lagt på bordet, er dramatisk. Jeg hadde håpet at Ap ville være en viktig alliert og stå på barrikadene sammen med industrien, fagbevegelsen og oss når vi sier at dette ikke er godt nok, sier Gjelsvik.
LO-forbundet Fellesforbundet, som organiserer mange industriarbeidere, er foreløpig avventende til klimaplanen.
– EU-kommisjonen har tilsynelatende lyttet til felles innspill fra arbeidstakere og arbeidsgivere i norsk industri, sier leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Han mener det er viktig at Norge er på ballen når klimaplanen nå skal loses gjennom det store EU-maskineriet.
– Jeg føler meg trygg på at våre argumenter for å beholde industriproduksjon i Norge og Europa vil bli lyttet til. Jeg kan love den norske regjeringen og våre naboer og handelspartnere i Europa at de vil høre fra oss, sier Eggum.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
