Ungdommer er de mest intolerante. Manglende livserfaring og indoktrinering på skolen fører til et svart-hvitt-bilde hvor de vurderer andre som gode eller dårlige mennesker basert på hvorvidt de andres verdisyn samstemmer med deres eget. Det er politikken som er splittende for de yngre.
Blokkering skaper som kjent et dårlig grunnlag for dialog, og dermed forsterkes troen på at man har de rette politiske verdiene. Spesielt er det venstresiden som viser seg intolerant mot dem som har motforestillinger. Ungdommen er normalt mer sosialistisk innstilt enn voksne. De har enda ikke gitt opp barnetroen på at alle mennesker er gode. Det tar tid å vokse opp, og hjernen er ikke fullt utviklet før man er rundt 25 år. I denne modningsprosessen er det viktig at man får litt input av realiteter også, slik at man ikke blir ensrettet og fanatisk. Mange politikere i 30-årene viser tegn på manglende balanse og visdom som bare et åpent sinn og livserfaring kan gi. Det er bekymringsverdig at så mange av disse har så stor makt og påvirkningskraft.
I dag kan folk skjerme seg digitalt fra motstridende meninger. Så snart vi ytrer oss i sosiale medier, skinner det igjennom hva vi egentlig tenker. Folk er forsiktigere når de møter nye mennesker. Deler man verdisynet deres? Kan vi snakke fritt? For oss som ikke er enige med mainstream til enhver tid, men som evner å tenke litt kritisk, oppleves det som et befriende pusterom å kunne ytre seg fritt. Det er lettere for oss som er eldre. De yngre risikerer i større grad å bli utestengt fra sin egen vennegjeng.
En undersøkelse i The Times viser at halvparten av de unge gjerne blokkerer dem som de ikke er politisk enige med:
En studie av amerikaneren Frank Luntz fant at «wokeness» og «cancel culture» er blitt skillelinjene i Storbritannia. Flere enn en tredjedel sa at de var mer engstelige i dag for å si hva de mener enn de var for bare få år siden. Meningskorridoren er blitt trangere.
Ifølge Luntz er situasjonen i Storbritannia noe bedre enn i USA. Sannsynligvis er dette fordi Europa henger litt etter i den pågående verdikampen som river Vesten i filler.
Luntz sier: «I sin farvel-tale beskrev president Reagan Amerika som ‘en skinnende by på toppen av en ås’. Det er sørgelig å si det, men det lyset har falmet. USA er brukket i biter, og det gjenstår å se om det kan repareres.»
Mange foreldre er stolte over at barna deres er så politisk aktive, men ungdomspolitikk er i virkeligheten hjernevask. Alle totalitære regimer er velkjente med påvirkning av barn og de konsekvensene det har. Det har aldri gitt positive resultater, hverken for barna eller for samfunnet.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!