Regjeringen sender nå ut på høring et forslag som vil nekte tros- eller livssynssamfunn å ta imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet. Hvilke trossamfunn det kan være, sies det ikke noe spesifikt om.

– Tros- og livssynssamfunn har rett til å samle inn penger til virksomheten, og det kan kun nektes tilskudd hvis et samfunn mottar tilskudd fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, sier Ropstad.

– Finansiering av trossamfunn i Norge fra fremmede stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan utfordre viktige demokratiske verdier som samfunnet vårt bygger på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i en pressemelding.

I høringsnotatet som ikke kan forventes å bli oppfattet som kontroversielt, foreslås det at Statsforvalteren kan nekte tilskudd dersom tros- eller livssynssamfunnet i løpet av et kalenderår mottar ett eller flere bidrag som til sammen utgjør 35.000 norske kroner eller mer, fra en stat som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet.

Den nye lovbestemmelsen vil imidlertid ikke være et forbud mot å motta bidrag fra utlandet.

– Tros- og livssynssamfunn har rett til å samle inn penger til virksomheten. Tilskudd kan kun nektes hvis et samfunn mottar finansiering fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, poengterer Ropstad.

I høringsbrevet presiseres dette ytterligere til å gjelde støtte fra stiftelser og foretak underlagt statlig kontroll i giverlandene:

 Med bidrag fra «stater» menes bidrag fra en annen stats offentlige organer eller fra fysiske eller juridiske personer som er underlagt en annen stats offentlige myndigheters kontroll, inkludert stiftelser og foretak. (Regjeringen)

Smutthull i loven

I selve høringsnotatet på 43 sider antydes det at forbudet også kan komme til å omfatte støtte til og fra enkeltpersoner og/eller stiftelser i Norge:

I anmodningsvedtaket bes regjeringen arbeide for å tette alle smutthull i regelverket. Det vil generelt være utfordrende å utforme et regelverk som ikke kan omgås. Et forbud vil for eksempel kunne bli omgått ved at bidrag ytes via mellommenn i Norge
eller i et annet land som ikke omfattes av forbudet, for eksempel ved bruk av stiftelser. For å tette et slikt «smutthull» måtte en utvide forbudet til å gjelde bidrag fra private i Norge og i alle andre land, inkludert trossamfunnenes egne medlemmer.
Dette vil kunne være menneskerettslig utfordrende, og det vil måtte vurderes i lys av EU/EØS-rettslig regulering om kapital og tjenester.

Slike smutthull ble blant annet brukt til å finansiere moskeen i Larvik:

De muslimske lederne i Larvik har fått kjøpe den gamle handelsskolen midt i byen, på hele 20 mål. En stund var det usikkert om de ville klare å reise pengene. Kjøpesummen var på titalls millioner. Men vips var pengene inne. Storhaug begynte å undersøke. Hvor kom de fra? Det viste at en stiftelse hadde kjøpt tomta og skolen. Men hvordan kunne stiftelsen få tak i så mye penger? I Larvik er det foreløpig noen hundre muslimer.

Det viste seg at pengene kom fra Saudi-Arabia. Men hvordan kunne de få tillatelse til det? Storhaug kontaktet Kunnskapsdepartementet som beklemt måtte innrømme at det ikke fantes noe grunnlag for å nekte utenlandske investorer å skyte inn penger i en norsk stiftelse. – Vi hadde ikke tenkt så langt, svarte embetsmennene. (Document, 8.12.15)

Dagbladet avslørte i oktober i fjor hvordan Det islamske forbundet Rabita har hentet millioner av støtte til å finansiere fem moskeer i Oslo:

Jakten på moské-millionene (betalingsmur)

Lite visste Ghozlan den gangen hvor innbringende gjesten hans skulle vise seg å bli. 13 år seinere – i 2014 – skulle Ghozlans vennskap med «mannen med sandaler» frambringe 14 millioner kroner til et mosképrosjekt i Larvik. Penger som aldri ble ført i regnskapene til norske myndigheter.

Det var tilløp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) besøkte Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id i 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!