I onsdagens Dagsorden, Uår i landet, refererte vi til en lærerinne på Vestlandet med nesten tretti års fartstid i norsk skole. Hennes advarsler om den nåværende situasjonen er direkte rettet til alle foreldre, besteforeldre og til alle som bryr seg om norske skolebarn. Advarslene fortjener å bli repetert.

Lærerinnen oppfordrer alle voksne, ikke bare de som har barn i skolen, til å følge med på indoktrineringen som ikke bare skjer i klasserommene, men like mye via NRK Supernytt, Faktisk.no og norske «hovedstrømsmedier». Disse har alle bare én mening og ett svar på sentrale spørsmål om klima, rasisme, kvinnekamp, Trump, kritisk rase-teori, LGBTQI og så videre.

Hun skriver:

• Diskrepansen mellom indoktrinering og faktisk opplevd liv, jf. historien om trettenåringen som gråt av glede fordi han møtte en som sa sannheten. Han var så sliten av «løgnene» og at de måtte reise seg og be jentene om unnskyldning for generasjoners overgrep mot jenter, og av å bli sablet ned, hvis guttene i klassen stilte spørsmål ved lærerens «narrativ». Min erfaring er at gutter gir opp, melder seg ut fordi det er lite fakta, lite konkurranse, lite rom for diskusjon og menings-brytning.
• Guttene spør meg om det er mulig å at rasisme kan skje mot hvite. Når jeg svarer bekreftende, viser de meg hva som deles mellom ungdom på snapchat og/eller TikTok. Grusomme videoer av hvite unge gutter ned i 8–10-årsalderen som blir slått og spyttet og pisset på av gjenger fra MENA. Norske gutter er veldig klar over den fornedrings-volden som skjer mot norske barn. Jenter blir kalt «ludder/hore» og spyttet på. Guttene utsettes for fysisk vold. Disse videoene deles til skrekk og advarsel mellom norske barn som daglig hører hvilket «rasistisk» samfunn de lever i. Så kommer de på skolen og må skrive oppgaver om hvordan de skal bidra til mindre rasisme i samfunnet!
• Foreldre og besteforeldre MÅ orientere seg om alt dette. Unger lever i konstant frykt-modus for «usynlige» farer som truer deres eksistens. Dette hører og leser de hver dag. «Jorden koker», de er ansvarlige for andres lidelse på andre siden av kloden, de må påvirke hjemme så familien ikke spiser for mye kjøtt, som også «er usunt» osv., og slik gjøres de attpåtil ansvarlige for dyrenes velferd. Det er ingen grenser for hvor mye de skal ha skyldfølelse for. Alt er jo saker de ikke kan gjøre noe med, like fullt er det noe de konstant forlanges å stå til rette for og «finne løsninger på». Skyld legges på unge skuldre, samtidig som løgnen slår sprekker og de får ikke ting til å henge i hop. Ikke rart de blir psykisk syke. Enhver som lever i konstant løgn, forvitrer og skrumper inn. Elevene snakker og hvisker (DDR-samfunn) seg imellom, men sjelden eller aldri møter de noen ansvarlige, voksne, i klasserommet eller hjemme, som kan eller vil bekrefte den virkeligheten de opplever.
  Skolen er nå så gjennom-feminisert/gjennom-politisert at jeg har anbefalt mine egne barn å starte hjemmeskole når den tid kommer.

Hilsen kvinnelig lærer med snart tredve års fartstid i skoleverket

Doc-TV: Uår i landet

Kjøp Halvor Foslis bok her!