Tiden er i ferd med å renne ut for over 3 millioner afghanere som trues av alvorlig tørke. Krisen kommer på toppen av en dødelig pandemi og krigen i landet.

– Tørken i år vil bli det siste strået for millioner av afghanere som kjemper for å overleve etter tiår med konflikt og over ett år med covid-19-pandemien, sier Astrid Sletten, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet.

Hver tredje afghaner, over 12 millioner, er alt rammet av det hjelpeorganisasjoner definerer som «krise» eller alvorlig risiko for matmangel. Det gjør landet til et av verdens mest utsatte.

Antallet som alt er rammet, overstiger nå situasjonen under den alvorlige tørken i 2018, går det fram av en ny rapport fra Flyktninghjelpen.

– Det kommer ikke lenger regn fra himmelen, og det kommer ikke lenger gress opp fra jorda, forteller 67 år gamle Abdul Baqi til Flyktninghjelpen.

Han er en av mange som måtte legge ut på vandring under tørken for tre år siden. Om få måneder frykter han at det samme skjer på nytt.

Ifølge Flyktninghjelpens rapport vil konsekvensene bli aller verst for over 3 millioner mennesker som er helt avhengig av egne avlinger nord og vest i Afghanistan.

– Hundretusenvis av mennesker har fortsatt opplevelsen fra 2018 friskt i minne, da vannmangel tvang dem på flukt fra sine hjem, sier Sletten.

Mange av dem som måtte flykte fra tørkerammede områder sist, har fortsatt ikke kunnet vende hjem.

Daud Barakzai fra Badghis-provinsen er en av dem. Han bor fortsatt sammen med tolv familiemedlemmer i en leir for internflyktninger i Shahrak-e-sabz i Herat-provinsen.

62-åringen har sendt to voksne sønner til Iran i håp om at de skal finne arbeid der og bidra til å forsørge familien.

– Vi kan ikke finne arbeid her. Om vi er så heldige å finne arbeid en dag eller to, kan det ta uker til neste gang, forteller han.

De som lever i områder som trues av ny tørke, forbereder seg på det verste og har alt begynt å selge husdyr og husholdningsartikler.

Under den forrige tørken ble mange tvunget til å ta opp lån for å få endene til å møtes etter at avlingene sviktet og husdyrene døde. Få av dem som ble rammet, har fått hjelp fra myndighetene, og mange forteller at de føler seg sveket.

Mange har funnet veien til provinshovedstaden Qala-e-Naw i Badghis i håp om å finne mat og vann der. Nå lever de i en provisorisk leir i utkanten av byen.

Tusenvis av familier er avhengig av å hente vann i en gjørmete dam som blir mindre dag for dag og der husdyr langs bredden gjør vannet alt annet enn rent.

35 år gamle Abdullah måtte forlate landsbyen sin knapt ett år etter at han og familien hadde vendt hjem etter forrige tørkeperiode.

Hjemme i landsbyen lånte han penger til såkorn og geiter, men nok en gang svikter avlingene som følge av tørke.

– Vi forsto at det ville bli en varm sommer igjen og at avlingene og gresset vil bli svidd. Jeg solgte geitene og betalte ned noe av gjelda, forteller han.

– Jeg beholdt en av geitene fordi kona mi akkurat har født vårt fjerde barn, en gutt, sier Abdullah.

Familiens håp var at det var hjelp å få i Qala-e-Naw, men det har ikke skjedd.

– Det er ingenting her, ikke engang drikkevann. Situasjonen her er ikke stort annerledes enn i landsbyen min, sier Abdullah, som ikke legger skjul på at han er skuffet over den manglende støtten fra myndighetene.

Hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen, forsøker etter beste evne å bistå de tørkerammede, men sier at tiden er knapp og pengebidragene ikke strekker til.

Halvveis inn i 2021 er bare 16 prosent av årets plan for humanitært hjelpearbeid i landet finansiert.

– Afghanske myndigheter må ta lederskap og sørge for at vi kan møte behovene til de mest sårbare, sier Astrid Sletten.

– Denne katastrofen kan unngås. Dersom vi har nok finansiering og tid til å forberede oss, og støtte fra lokale og nasjonale myndigheter, kan vi bidra til å forhindre at utallige afghanere på nytt blir hardt rammet av tørke, sier hun.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.