Norske Skogs papirfabrikk i Kawerau på New Zeeland legges ned på grunn av ustabile kraftpriser. Foto: Whakatāne Mill Ltd
Den åtti år gamle papirmøllen Whakatāne Mill på New Zealand bekreftet tirsdag at den ville stenge etter å ha mistet nøkkelkunden og ikke funnet en kjøper, noe som resulterte i tap av 210 arbeidsplasser. Flere andre industriselskap i New Zealand sliter med det samme problemet, etter at den røde regjeringen omfavnet grønt skifte for ti år siden, og stengte ned landets kullkraftverk for å redde kloden.
Whakatānes daglige leder Juha Verajankorva har vært svært kritisk til kraftprisene på New Zealand, og sier de er et klart handicap sammenlignet med andre land.
Whakatāne’s general manager Juha Verajankorva has been highly critical of New Zealand power prices, saying they are ‘’a definite handicap’’ compared to other countries it is up against. (Stuff.nz)
Det er Norske Skog som eier fabrikken, og en talsmann for avdelingen Norske Skog Tasman uttalte nylig til stuff.co.nz at produksjonen er redusert med 25 til 30 prosent, ettersom fabrikken begrenser eksponeringen for høye spotpriser på kraftmarkedet.
– Åpenbart er den nåværende situasjonen ikke bra for fabrikken og andre kraftbrukere, da de fleste anlegg trenger å operere med full kapasitet for å være konkurransedyktige. Som en generell kommentar er produksjonskostnadene i New Zealand allerede for høye til å være internasjonalt konkurransedyktige, og dette er ytterligere forsterket av ustabilitet og variasjon i elektrisitetsmarkedet, der prisene kan variere for nesten ingenting til hundrevis av dollar innen i løpet av noen få timer
Styreleder John Harbord i organisasjonen «Major Electricity Users Groups» (MEUG) sa tidligere i år at han forventet at andre fabrikker skulle følge Whakatāne:
– Høye strømpriser er ikke den eneste grunnen, men de var absolutt en medvirkende faktor, og de vil være en betydelig medvirkende faktor i ytterligere nedleggelser som jeg tror er nesten uunngåelige
Også Finansavisen har omtalt «grønt skifte»-katastrofen (bak mur) som er i ferd med å ramme New Zealands næringsliv. Norske næringslivsledere pleier ellers å konkurrere i å rope hurra for alle grønne tiltak, og følger lydig NHOs grønne MdG-linje rundt Merkel og Solbergs «Energiwende» – men i et usedvanlig ærlig intervju skylder Norske Skogs Konsernsjef Svein Ombudstvedt direkte på det grønne kraftmarkedet New Zealand for at Norske Skog må legge deg industrivirksomheten i New Zealand.
– Prisene har en stund nå vært ekstremt høye samtidig som de hoppet rundt. Det har derfor vært umulig å få langsiktige energikontrakter, sier han til Finansavisen.
Dette er verd å merke seg, for ingen andre næringslivsledere i Norge har vært så tydelig på hvor farlig «grønt skifte» faktisk er for næringslivet, i hvert fall ikke som vi har kunnet spore opp. Han fortsetter med sin krystallklare advarsel sånn:
– Det underliggende problemet er at New Zealand faset ut kullkraftverkene for for raskt. Den fornybare kraften der er ustabil, noe som gjør det nærmest umulig å drive industrivirksomhet, sier han til Finansavisen.
Men det er ikke bare i New Zealand dette skjer. Det skjer i absolutt alle land som forsøker et «grønt skifte» basert på påstått «fornybar energi» – som om det finnes noe som helst fornybart med industrielle anlegg for vindturbiner, solparker eller CCS-industri.
Negative effekter av «grønn omstilling» strømmer inn fra hele verden, men norske politikere bryr seg ikke
Tidligere sto kullkraften for 50 til 60 % av kraftforsyningen i New Zealand, men ble redusert til rundt ti prosent for rundt ti år siden, da de siste kullkraftverkene ble besluttet lagt ned for å kutte CO2 utslipp. Problemene eskalerte da myndighetene la ned det store kullkraftverk sør for Auckland, som gikk for halv maskin, nettopp for å brukes som billig og stabil balansekraft når strømbruken toppet seg.
Siden politikerne fjernet viktige kraftstasjoner som sto for en så stor andel av kraftproduksjonen, skulle man tro at de satset tungt på å bygge nye, stabile kraftverk som erstatning. Men det som skjer i Sverige, Tyskland og alle andre europeiske land, har også skjedd i Australia og New Zealand: Kiwiene har nå 17 vindparker operative, som leverer 690 megawatt når det tilfeldigvis blåser sånn akkurat passe. De står for bare rundt 6% av landets energiforsyning, og alle som kan regne skjønner at å ta vekk 60 prosent, og legge til bare 6 prosent skaper en svært alvorlig kraftmangel.
New Zealand, akkurat som Australia med sin kvinnelige sosialistregjering, har ingen mulighet til å bygge overføringskabler fra andre land, slik Europa planlegger med sitt såkalte «smartnett». Problemet med den planen er at vindkraft lager energimangel i alle Euroland, så ingen har noe kraftoverskudd å avse lenger. Og alle vindmøllene stopper samtidig når iskalde, polare høytrykk legger seg over Europa, og strømbehovet blir større enn noengang.
Med alle disse resultatene som fasit, velger altså globalistene i EU å gå for «elektrifisering» av hele samfunnet, så strømbehovet øker dramatisk over hele Europa. Konsernsjef Svein Ombudstvedt er svært tydelig på hvor dette ender:
– Det er ikke bare vi som er rammet: Så sør New Zealand er det aluminiumvirksomhet og det vil overraske meg stort hvis ikke de også er ganske svette. Slik jeg ser det vil kraftmarkedet New Zealand balanseres ved at de store kraftkonsumentene, det vil si industrien, blir borte – men da forsvinner også arbeidsplassen og det er derfor nærliggende å spørre seg hva i alle verden landet etterhvert skal leve av.
Dette er nøyaktig hva all varslere har sagt i over ti år om drømmeslottet «Grønt Skifte», og hva Document grundig og samvittighetsfullt har dokumentert i årevis: Sol- og vindkraft har rett og slett ikke evnen til å forsyne moderne samfunn med tilstrekkelig, billig energi. Regnestykket går ikke opp, og fasiten er krystallklar. Det sier også konsernsjefen i Norske Skog til Finansavisen:
– Jeg tror New Zealand vil bli et eksempel er at det kan være lurt å følge med på som andre land bør unngå å kopiere. Det gjelder Norge, og mange andre europeiske land.
Dette kommer også til å bli suverent ignorert av politikerne i Høyre-blokken og AP-blokken. De vil fortsette sin samfunnsødeleggende «Klimaplan 2021-2030», basert på krystallkuleforskning, drømmepolitikk og lekeøkonomi.
High power prices caned as another mill mulls possible sale
