Det er ingen andre som «speller» gitar og lager egne låter og fremfører dem selv. Jan Bøhler er således et fenomen. Det lukter 70-tall av denne låta. Den er nostalgisk. Bøhler ønsker seg tilbake til det Norge som var. Er det derfor det er så tomt rundt ham? Det er jo ikke andre mennesker og det er påfallende i en sang som hyller fellesskapet. Er det bare Bøhler som husker hvordan det var?