Foto: Claudio Cruz / AP / NTB.

Ved selvbestemt abort fram til uke 22 uten noen obligatorisk rådgivning beveger man seg helt på grensen av når leger og jordmødre redder tidligfødte fostre. Det synes jeg er oppsiktsvekkende, sier en opprørt stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen om vedtaket til SVs landsmøte.

Vedtaket til SVs landsmøte om å gå inn for selvbestemt abort fra til uke 22 vekker naturligvis, og heldigvis, reaksjoner. Men samtidig vitner mange av reaksjonene på et lite gjennomtenkt forhold til en lov som allerede handler om liv og død. Det er ikke slik at det er SV som gjør døden tilgjengelig for vordende mødre, den har vært der siden loven ble vedtatt.

Det er flere forhold ved debatten som bekymrer. For det første at man ikke synes å forstå at en lov som ble til som et resultat av en tidsånd, også vil forandre seg med tidsånden, og for det andre at det er fosterets evne til å overleve i uke 23 som får mange til å reagere.

Og for å ta det siste først. Når ble det å overleve et kriterium for menneskeverdet? Hvis det er slik at det å overleve en viss tid gir oss menneskeverd, er det svært mange som vil falle utenfor kriteriet. Det er mange mennesker som har fått en dødsdom av legene, enten årsaken er kreft eller andre sykdommer.

Det kan være at stortingspresidenten ikke mente det slik da hun uttalte seg om SVs vedtak, men det er bekymringsfullt at landets ledende politikere kommer med reaksjoner som vitner om et svært lavt refleksjonsnivå. For hvis det er slik at det er evnen til å overleve som skal være utgangspunktet for beskyttelse, står vi alle i fare for å bli tatt av dage den dagen vi oppleves som en byrde for våre omgivelser.

For det andre er det heller ikke slik at leger og jordmødre redder tidligfødte barn til et liv uavhengig av sine mødre. Alle barn som er født er like avhengige av at noen tar seg av dem som når de var i mors mage, også de som fødes etter normalt svangerskap.

For det tredje er ikke ufødte barn mellom uke 12 og 22 de svakeste blant oss. De svakeste er fostre mellom uke 1 og uke 12, og de har vi allerede sviktet. Vi bør ikke bli overrasket over at noen vil tillate at vi går et steg lenger. Audun Lysbakken mener det er en

«modernisering av abortloven som bringer oss på linje med flere andre europeiske land, og som betyr at vi lytter til de kvinnene som sier at de opplever dagens system som en belastning».

For det fjerde er det grunn til å spørre hvilken moralsk kilde Tone Wilhelmsen Trøen henviser til når hun avviser SVs vedtak. Vi bør stusse over hennes moralisering når hun ikke kan vise til annet enn sin egen mening. Også Tone Wilhelmsen Trøens Høyre har forlatt alle ideer om en guddommelig åpenbaring om menneskeverdet. Høyre tror på Norge og dyrker tidsånden som de fleste andre partier. Hvorfor akkurat hennes tolkning av tidsånden skal ha større legitimitet enn SVs er vanskelig å forstå.

Vi er blitt en nasjon der tidsånden er vårt moralske kompass, og i en slik verden er det ingen mening som i utgangspunktet har større legitimitet enn andres. SV mener de lytter til kvinnene som opplever dagens regelverk som en belastning. Uten en en ny normativ plattform for samfunnet vårt er det vanskelig å se at noen kan argumentere mot dem.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!