Hans Rustad -Jeg husker jeg spurte ham sommeren 1968, fire år etter det som da var hans siste stykke – «Play» – om han ikke kom med noe nytt snart. Han svarte, nesten hissig: «Nytt? Hva er det vel som er nytt? Et menneske blir født. Gråter. Så puster det fritt i noen øyeblikk. Før dødsangsten overtar.» […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
