Vi synes å merke en viss avmatning i «opptaket» og «inntaket» av nytt stoff. Det blir for mye. Det er en psykologisk grunn til dette som kanskje ikke publikum er klar over: Politikerne og mediene benyttet covid til å rykke fra. Mens befolkningen har nok med sitt benytter de anledningen til å gire opp og dra ifra, både motstemmer og frie medier.
Det publikum heller ikke merker med mindre man er spesielt interessert eller oppvakt, er at propagandaen er mer gjennomgripende og enn noen gang. Det finnes knapt den nyhet som ikke er gjennomsyret av en agenda.
Woke-kulturen i Norge – herunder regjeringen – går i samme retning som Demokratene i USA. Derfor rusreformen. Frislipp av rus er en vesentlig del av woke-kulturen. De styrende vil gjerne at folk doper seg. De blir sløve og medgjørlige. Vi er tilbake til 1800-tallet der alkoholen ødela fattigfolk. Hvis du ikke tror oss, sjekk med USA der Demokratene, men også Republikanere som tidligere Speaker of the House, Boehner, er lobbyister for marijuana-industrien.
Spredere av narkotika i alle land har felles interesser: Kartellene i Mexico og marijuana-industrien i USA har felles interesser. Det har også Kina. Det flommer inn fentanyl over grensen og dreper amerikanere i titusenvis. Vi hører ingenting om dette i norske medier, heller ikke amerikanske liker å snakke om det.
Slik de heller ikke liker å snakke om black-on-black vold. Kun når en politimann skyter en svart går de i fistel. Da er de engasjert.
Vi har heller ikke sett antydning til innsikt om narkotikaens skadevirkninger i norske mediers dekning. Man skyver de narkomane foran seg og snakker ikke om alle som blir med i dragsuget fordi dop plutselig er avkriminalisert.