Stadig færre europeiske kvinner får to barn eller flere. Koronakrisen har ikke hjulpet på fødselstallene. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Mange forventet økende antall fødsler under koronakrisen, siden nedstengninger og hjemmekontor ville gi par mer tid sammen som kunne brukes til å lage barn. Men fødselstallene synker, og Europa står overfor en mulig demografisk katastrofe.

– Förr i tiden har kriser ofta utlöst en babyboom, sa Jesper Brodin, chef för Ikeas holdingbolag Ingka Group, i april 2020 och spådde att lagren snabbt skulle fyllas med produkter för bebisar och nyblivna föräldrar. Ett år senare syns dock inga spår efter några coronabebisar.

Frankrike er et av de hardest rammede landene, med betydelig færre fødsler i desember (7 prosent), januar (13 prosent) og februar (5 prosent) sammenlignet med tilsvarende måneder året før.

Liknande siffror rapporteras också från Italien och Spanien där man satt nya bottenrekord – i Italien det lägsta antalet sedan landets enande i slutet av 1800-talet och i Spanien sedan 1941.

Sverige opplever også en nedgang, og nå i januar var fødselstallende 6,4 prosent lavere enn året før. Men det er usikkert om dette er en trend som vil vedvare.

Fertiliteten synker også i Norge. I 2020 ble det født 52.979 barn her, 2,8 prosent færre enn i 2019. Fruktbarhetstallet er nå helt nede i 1,48. Så sent som i 2010 var tilsvarende oppe på 1,95.

Det fremgår ikke av tallene hva fuktbarhetstallet er for etnisk norske. I 2016 sto innvandrerkvinner for 25 prosent av de nyfødte barna.

I 2020 ble det delt ut nesten 19.500 nye statsborgerskap, noe som utgjorde en økning på rundt 47 prosent sammenlignet med 2019. Flest nye statsborgerskap ble delt ut til somaliere (2978) og eritreere (2750).

I tillegg fikk ca. 18.000 mennesker permanent oppholdstillatelse i Norge i fjor.

Svenska Dagbladet
Samnytt

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!