Forsvaret inngår beredskapsavtaler for matvarer 20. august 2019. Avtaleparter er matvaregrossistene NorgesGruppen, COOP, Rema og Servicegrossistene. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltok sammen med ledende representanter fra de fire matvaregrossistene. Fra venstre: Trond Bentestuen, adm.dir. Rema 1000, Geir Inge Stokke, konsernsjef Coop, Petter Jansen, administrerende direktør i FLO, Jan van der Burg, adm.dir. Servicegrossistene, og konsernsjef i Norgesgruppen ASA, Runar Hollevik Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
NRKs Debatten tirsdag ble en aktualisert påminnelse om at samfunnets felles grunnmur er i ferd med å forvitre.
Vi fikk tv-dokumentert hvordan lederlønninger har nådd et hinsidig nivå – også i kooperative virksomheter i folkets eie.
Samtidig føres det en så firkantet lønns- og tariffpolitikk at offentlig sektor mangler fagfolk til å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. Den store mangelen på faglærte lærere og utdannede sykepleiere vokser – og ingen gjør noe særlig med det.
Men uhyrlige lønnsøkninger for statlige ledere – dét er det rom for. For ikke å snakke om statlige sjefer som kommer til kort. De får ny jobb, drar med seg sin inkompetanse – og beholder lønnen! Det svekker regjeringens autoritet når den lar slikt skje – og samtidig mane alle andre til måtehold. Da svekkes samfunnslimet.
Vi fikk i programmet dokumentert hvordan ledere i Coop-systemet opptrer som oligarker – sitter i hverandres styrer og gjensidig tildeler hverandre eventyrlige lønninger og ditto pensjoner. Sjefen for Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei, har på fem år hatt en godtgjørelse på nær 50 millioner kroner. En butikkmedarbeider vil bruke 125 år på å nå en slik sum.
Situasjonen avspeiler også at samvirkelagene ikke lenger er en medlemsstyrt folkebevegelse, men en hvilken som helst butikkjede. Sammenslutning til store enheter har eliminert medlemsdemokratiet. Oligarkene har overtatt styringen. De bør bytte ut Coop-slagordet «Litt ditt» med «Mest mitt».
Det norske samfunns suksess har mange mødre og fedre. Folkeorganisasjonene, forbrukersamvirket, boligkooperasjonen og samvirkeforetakene i landbruket og fiskerinæringen er viktige byggeklosser i Det norske hus. De bidro til å balansere markedskreftene og skape større trygghet for familier og utøvere i primærnæringene.
Boligsamvirket er en undervurdert del av velferdsstaten. Borettslagene gjorde folk til selveiere – i fellesskap med andre. Leietakere i gråbeinsgårder med utedo og uten innlagt vann ble eiere til egen bolig på levelige vilkår. 570 000 borettslagsboliger gjør at langt over en million nordmenn bor i kooperativt selveie.
Men nå beveger også boligkooperasjonen seg vekk fra utgangspunktet. I Oslo bygger OBOS et stort kompleks som skal selges til utleiere. Boligene skal ikke tilbys medlemmene. Folk skal derimot bli brikker i boligspekulantenes spill. Utviklingen både i forbruker- og boligsamvirket er en hån mot grunntanken om trygghet og fellesskap.
Dette er ikke uten sammenheng med svekkelsen av folkeorganisasjonene og de politiske partiene. LO er blitt et slags forsikringsselskap med store, profesjonelle staber, men bare aktivister i arbeid på grunnplanet. Bare 25 prosent av lønnstakerne er med.
Arbeiderpartiet var en gang en massebevegelse. Nå er medlemstallet skrumpet inn til en brøkdel. Veksten i rådgiverkorpset kompenserer medlemsbortfallet. Dette gjør partiet i økende grad til redskap for hovedstadselitene. Slik er det også i de øvrige partiene. Medlemmene får beskjed om hva de skal mene. Finansieringen ordner staten.
Ideen om menneskets likeverd har vært bærebjelken i samfunnsutviklingen. Ingen gjør noe med at konstruksjonen er utsatt for råte. Risikofrie lederlønninger i selskaper hvor det offentlige er hovedeiere, øker i provoserende tempo. Equinor og kraftselskapene gir lederne årslønn som eiere flest – det vil si folket – trenger 20–30 år på å tjene inn. Dette er ikke noe som skjer bare på Erna Solbergs vakt, men er i høy grad stimulert av Ap.
De privilegerte elitene har gode tider i Norge, men ruinerer samfunnets samhold.
Kjøp Asle Tojes siste bok her!
