Dukke med foto af statsminister Mette Frederiksen (S) brændes i forbindelse med at gruppen Men in Black afholder demonstration i København, lørdag den 23. januar 2021. MIB demonstrerer imod coronarestriktioner, vaccinationer imod covid-19 mm. Foto: Mads Claus Rasmussen / NTB

Autodafé, i middelalderen den prædiken, der holdtes i forbindelse med Inkvisitionens domsafsigelser. Senere kom autodafé til at betegne ceremonien i forbindelse med domsafsigelsen; i moderne sprogbrug er en autodafé oftest en bogbrænding.

Onsdag ble Nanna Skov Høpfner dømt til to års ubetinget fengsel for å ha oppfordret til «ikke-voldelig smadring av København» under en demonstrasjon mot corona-nedlukningen. Dommen vakte oppsikt langt utenfor venstreorienterte/anarkistiske kretser. Den var ikke bare hard. Den var helt utenfor normale grenser. Den satte en ny standard.

Søndag kom oppfølgeren.

Søndag trådte to civilklædte betjente ind i entreen hos 29-årige Vivian Anita Alexandru på hjemmeadressen i Aarhus. De bad om at få udleveret hendes mobil, computer og ville efterfølgende have, at hun fulgte med til politistationen i Aarhus for at afgive forklaring.

Hva var bakgrunnen? Alexandru er leder for en Facebook-gruppe Stop Paragraf 113. Den forklarer selv:

Denne gruppe er for alle der kæmper for frihed. Vi er modstandsbevægelsen.

Paragraf 113 i straffeloven kan give alle som modsætter os regeringen og prøver at stoppe COVID19 restriktionerne op til 16 års fængsel.

Denne paragraf er diktatur.

Denne paragraf er magtanvendelse.

Denne paragraf viser, at hvis man kæmper imod, så bliver man straffet så man mister sit liv, selvom man stadig er i live.

Derfor er denne gruppe til for at ændre denne lovgivning ved at synliggøre at mennesker ikke fortjener 16 års fængsel for at ville ændre systemet.

Vi skal ikke anses som en fare for nationen.
Vi er til for at være det til et bedre og mere retfærdigt sted

Det skjer en sammensmelting av ulike grupper fra anarkistisk, venstreradikalt, innvandrerhold og med innslag fra høyresiden, selv om de ikke er velkomne. De reagerer på statlig overmakt. Det som kanskje tippet saken i dette tilfellet var at dukken av statsministeren var utstyrt med en tekst:

”hun må og skal aflives”

(en parafrase over Mette Frederiksen mink-tale, hvor hun angivelig sa, at minken må og skal avlives)

Politiet tok dette bokstavelig. Det vil mange kalle en kraftig overreaksjon.

Men hva skal man da kalle politiets «invasjon» av leiligheten til Vivian Anita Alexandru? Det eneste hun hadde gjort var å poste bildet av den brennende dukken i facebookgruppen Stop Paragraf 113, tatt fra et oppslag på TV2: Hun er nå siktet for trusler!

Men heller ikke disse to sakene står alene.

De foregripes av arrestasjonen av bloggeren Steen Raaschou/Snaphanen og kandidat for Nye Borgerlige Jeppe Juhl våren 2019, rett før Folketingsvalget. Da dukket det opp fire-fem politimenn uanmeldt hos de to og dro dem ut kl 0700 på morgenen. Også deres datautstyr og fotoutstyr ble beslaglagt. Hva var grunnen? Politiet påsto at de hadde delt videoen av drapet på Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen i Marokko 17. desember 2018.

Jeppe Juhl har fortalt at han nesten besvimte da politiet stormet inn og ville føre ham bort. Han tenkte: – Er dette Danmark?

Samtidig ville kommunale myndigheter ta omsorgsretten fra Jaleh Tavakoli fordi hun også hadde engasjert seg i drapene på de to jentene.

Grunnen til engasjementet var at danske medier ikke ville fortelle sannheten om hvordan de døde. Mediene skrev de hadde skader på halsen.

Det var ingen fråtsing i snuff-vidoer fra disse menneskene. Det var en opprørthet over at sannheten ikke kom frem, som drev dem.

Flere andre ble også tiltalt for å ha lenket til eller delt videoen. At også en lenke skulle kriminalisere er oppsiktsvekkende. Snaphanen lenket bare med en advarsel om sterkt innhold.

Saken mot Steen Raaschou er ennå ikke avsluttet. Han har først nå fått det meste av utstyret tilbake.

De som følte at dette var begynnelsen på noe nytt i dansk ytringsfrihetshistorie, fikk rett.

For kort tid siden ble to andre journalister/bloggere også siktet for å ha publisert bilder av jihadistiske drap: Uwe Max Jensen publiserte bildet av Samuel Patys avskårne hode. Det var et bilde, ingen lyd. Hodet lå merkelig frosset på gaten.

Kim Møller, redaktør for Uriasposten.net, ble siktet for å ha publisert bildet av den gamle damen som fikk halsen skåret over i Notre Dame-katedralen i Nice av en tunisier.

I begge tilfeller snakker vi om dansker som skal straffes for å dokumentere jihad-terror mot europeere. Vi snakker om en knekting av ytringsfriheten på et nytt nivå.

På toppen av dette kommer dommen over Nanna Skov Høpfner for å ha kommet med oppflammende tale under bildet av en brennende statsminister.

Det er et straffenivå som vi aldri har sett i Skandinavia i fredstid.

Noe må ha skjedd med dansk politi, og de har selvsagt politisk ryggdekning når de braser inn hos en 29-årig kvinne i Aarhus søndag og tar med seg hennes mobil og datamaskin. Hun er siktet for trusler! for å ha delt et bilde fra TV2. Eller er det at hun står i spissen for en gruppe som motsetter seg regjeringens corona-diktat?

Alle sakene må sees i sammenheng. De tegner ikke et pent bilde av fremtiden.

Det er samme utvikling som vi ser i USA: Ytringsfriheten betyr lite eller ingenting. Det er en side som bestemmer hvor grensene går, og store deler av pressen er med på det.

Ytringsfriheten kan bli ett av ofrene for pandemien.

Da har vi betalt en høy pris.