President Recep Tayyip Erdogan snakker til partimedlemmer via digital sending 3. februar 2021. Erdogan kaller studentene som motsetter seg valget av en hans nikkedukker til rektor for Tyrkias mest prestisjefylte universitet for «terrorister». Fot: AP/NTB

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forsøker å styrke sitt grep om makten ved å gå til kamp mot et kurdisk-vennlig parti.

Det venstreorienterte, prokurdiske Folkenes demokratiske parti (HDP) er det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen. Nå er det innledet en politisk og juridisk prosess for å forby partiet.

Presset mot partiet står i konflikt med Erdogans ønske om å reparere båndene til vestlige allierte, som er sterkt kritiske til manglende demokratiske friheter i Tyrkia.

Men prosessen mot HDP kan være slutten på en kampanje som startet da en avtale om våpenhvile mellom den tyrkiske staten og kurdiske militante kollapset i 2015.

Erdogan framstiller HDP som de kurdiske militsstyrkenes politiske front, noe partiet på det sterkeste avviser.Det er Erdogans ultranasjonalistiske alliansepartner, Devlet Bahceli, som har bedt Tyrkias høyeste rettsinstans starte etterforskning av partiet.

Rettsinstansen åpnet etterforskning av partiet 2. mars. Det skjedde to uker etter at Erdogan hadde beskyldt kurdiske militante for å drepe en gruppe tyrkiske fanger i Irak. Drapene skal ha skjedd under en mislykket redningsaksjon.

Nasjonalforsamlingen har også startet en vurdering av om immuniteten til 25 politikere, deriblant 20 fra HDP, kan oppheves.

Mens det er Bahceli som offentlig er den som presser på for å forby HDP, mener Tyrkia-eksperter at det er Erdogan som drar nytte av det. Han kan da holde kontroll over nasjonalforsamlingen og bevare makten.

Flere undersøkelser viser nemlig at Erdogans regjeringsallianse med Bahceli mister oppslutning. Tyrkerne sliter svært tungt økonomisk. Landet er preget av en vedvarende høy inflasjon.

– Regjeringen er presset, sier Galip Dalay fra Robert Bosch-akademiet. Han peker på at opposisjonen vinner terreng – med 1 eller 2 prosent.

Det kan faktisk være nok til å frata Erdogan kontrollen over nasjonalforsamlingen i valget som er planlagt om to år.

– Hvis Erdogan mener at et forbud kan sikre ham makten, tror jeg ikke han vil nøle, sier Dalay.

Et forbud mot HDP vil ikke være det første mot et prokurdisk parti. Det kurdiske partiet HADEP ble forbudt i 2003. Kurdistans arbeiderparti (PKK) står på listen over terrororganisasjoner av både Tyrkia og landets vestlige allierte.

HDP avviser at de har noen formell tilknytning til PKK, og beskylder regjeringen for å gå etter dem fordi de kritiserer Erdogan og hans politikk.

Partileder i HDP, Mithat Sancar, lover at de ikke vil gi opp.

– Vi har ikke bare en plan B og C, vi har også en plan D. Vi er fast bestemt på å fortsette vår demokratiske kamp til tross for det økende presset mot oss, uttalte Sancar til utenlandsk presse i Istanbul forrige uke.