NTNU hovedbygget. Nåløyet er trangt på enkelte av ingeniørlinjene. Men for jenter er det litt lettere. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I et forsøk på å jevne ut kjønnsbalansen, tilbyr 123 ulike studier tilleggspoeng for kjønn. 113 av studiene gir kjønnspoeng til jenter. Av disse 113 er omlag 100 ulike studietilbud i ingeniørfag, der kvinner får 2 ekstra kjønnspoeng.

Gutter får ekstrapoeng på 10 ulike studier, kvinnedominerte studier som psykologi, barnevern og sykepleie.

Argumentene for bruk av kjønnspoeng varierer. For enkelte er det et spørsmål om likestilling: Kvinner velger i større grad yrker innen omsorgssektoren, noe som i gjennomsnitt medfører lavere lønn.

Problemet er bare at jo mer likestilt et samfunn er, desto mer tradisjonelt velge kvinnene. Dette kalles likestillingsparadokset, og ble blant annet tatt opp av Harald Eia i TV-serien Hjernevask allerede i 2010.

Eira Hammeren (25) går på sivilingeniørutdanningen bygg og miljøteknikk på NTNU. Hun tenker på samfunnets beste:

— Alle deler av samfunnet og bransjer vil gjerne ha de beste folka. Og hvis ett kjønn føler seg utelukket fra å delta så går jo bransjen glipp av mange talenter, man rekrutterer bare fra halve befolkningen og det er et stort tap, sier Hammeren.

Men universiteter og høgskoler velger allerede fra hele befolkningen. Alle som ønsker å studere ingeniørfag kan søke, uansett kjønn. Hvis en kvinne blir kvotert inn på grunn av kjønnspoengene, så er det selvsagt en gutt med bedre karakterer som mister sin studieplass. Er dette virkelig å velge de beste?

Man kan selvsagt diskutere om karakterer er den beste måten å velge ut studenter på. Men det er ikke poenget her: Også i USA, hvor opptak baseres på helt andre kriterier, er det utstrakt bruk av kvotering av absolutt alle grupper som kan hevde offerstatus.

Hammerens argument låter svakt. Hvis man skal bygge en bro, så kreves det korrekte beregninger. Om en kvinne, mann, homse eller en innvandrer gjør disse beregningene fremstår som relativt uinteressant.

I enkelte yrker kan de se ut som at den skjeve kjønnsbalansen faktisk har negative konsekvenser. Særlig i barnehager og skoler, hvor andelen kvinner er svært høy. Mange mener dette har skapt en feminisert skole hvor gutter ikke føler seg hjemme, og faller fra i stort antall.

Robin Husom Jørgensen (21) tar bachelor i barnevern. Han ser positivt på at guttene får kjønnspoeng.

— Jeg tror det er bra for faget om vi får en bedre kjønnsbalanse. Jeg tror det er bra for de som møter barnevernet, det er bra for studentmiljøet og arbeidsmiljøet når man har en god balanse mellom kjønnene, sier Jørgensen.

Det viktigste er at menn kan bidra inn med litt andre synspunkter og holdninger i det faglige arbeidet, mener Jørgensen.

Han har nok et poeng. Barn trenger rollemodeller av begge kjønn. Men er kjønnspoeng veien å gå? Hva med å endre mønsterplanene, slik at skolen tilpasses begge kjønn? Hva med å gjøre læreryrket mer attraktivt også for menn?

Det har i årevis blitt argumentert for at skolehverdagen må bli bedre tilpasset gutter, uten at politikere, medier og lærerorganisasjoner har vist noen særlig entusiasme. For det er jo jentene det er synd på, det er kvinner som er undertrykte. Slik er narrativet, uansett hva statistikkene viser.

Utvalg ville stoppe kjønnspoeng

Da Aune-utvalget la fram sitt forslag til ny universitets- og høgskolelovskrev i februar 2020, hevdet de at kjønnspoeng burde fjernes, da det neppe var en lovlig praksis. Høyre jublet for forslaget den gangen, men senere har forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) snudd. I en pressemelding i desember 2020 sa Asheim:

— Vi har konkludert med at kjønnspoeng i seg selv verken strider mot den norske likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs likestillingsdirektiv. Regjeringen er derfor positiv til å videreføre kjønnspoeng som et mulig virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse.

Dermed brøt Høyre med sitt eget partiprogram, som slår fast at de er i mot bruk av kjønnspoeng.

Min spådom er at kjønnspoeng vil bestå, men skolen vil forbli feminisert. Heldigvis er det i dagens klima selvsagt enkelt for gutter å utjevne de fordelene jenter får ved opptak til f.eks. ingeniørfag: Man kan jo bare erklære at man er kvinne når man sender inn søknaden, og dermed få de samme kjønnspoengene som sine kvinnelige konkurrenter.

Det enkleste er ofte det beste. Like rettigheter og muligheter er en selvfølge. Alle former for forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, legning, rase og religion er en uting. Kvinner og menn har ulike preferanser, dette er velkjent fra en rekke studier i seriøse fag (dvs. ikke fra kjønnsforskning, men fra f.eks. biologi). Den eneste måten å få jenter og gutter til å velge helt likt er gjennom massiv undertrykkelse av det frie valg.

Derfor er det grunn til å spørre: Hvorfor følger ikke Høyre opp sitt eget partiprogram?

Khrono