Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, har sendt et langt brev til styret hvor han viser til flere av Document-redaktør Hans Rustads artikler om USA og stiller spøsmålet om hvorvidt de er forenlige med medlemskap i foreningen.

Saken, som skal behandles på styremøte 16. februar, har generert betydelig interesse og er av prinsipiell betydning. Vi legger derfor ut mest mulig materiale in extenso, så leserne kan gjøre seg opp en mening på fritt grunnlag.

• Les Documents svar til Redaktørforeningen: Mediene må gjøre seg fortjent til tillit

For tre uker siden sa generalsekretær Jensen at Hans Rustad utfordrer Redaktørforenings vedtekter, og at NRs styre bør diskutere det.

I et innlegg publisert av Medier24 svarte Jensen på et innlegg fra Harald Klungtveit, hvor Filter-redaktøren skrev at han forventer at NR «tar affære ved første anledning» overfor Rustad.

• Les også: Filter-redaktør Klungtveit overvåker Documents lesere

Document omtalte saken 8. januar: Krever at Hans Rustad kastes ut av Redaktør­foreningen. Senere uttalte NRs styreleder Hanna Relling Berg seg til Journalisten.

Sak 2020-xx: Medlemssak

1. 1. Innledning

Om kvelden onsdag 6. januar publiserte Document.no en kommentarartikkel signert ansvarlig redaktør Hans Rustad. Artikkelen «Politikere og pressens sjokkert over stormingen av Kongressen», førte til sterke reaksjoner fra flere medlemmer i NR. Harald Klungtveit, ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, postet et innlegg på sin Facebook-side, senere publisert på Medier 24. Denne ble besvart av NRs generalsekretær, som også ble intervjuet om saken både i Medier24 og i Journalisten. 

Sekretariatet mottok dagen etter en utmelding (som senere ble stilt i bero), samt «bekymrings-meldinger» om potensielt flere utmeldinger. Allerede før disse varslene hadde sekretariatet merket seg kommentarartikkelen og også så vidt drøftet andre kommentarartikler forfattet av Hans Rustad hvor han gikk sterkt i rette med mediene, både norske og amerikanske. Reaksjonene etter artikkelen 6. januar gjorde imidlertid at vi fant det naturlig å be NRs styre drøfte hvordan NRs vedtekter skal forstås opp mot enkeltmedlemmers ytringer knyttet til de grunnleggende verdier og formål NR skal jobbe for.

1. 2. Bakgrunn og underliggende forhold

I den kommentarartikkelen som utløste både sekretariatets forslag om styrebehandling og sterke reaksjoner fra flere medlemmer, skisserer Rustad et bilde hvor politikere og presse generelt står mot folket og president Donald Trump. Rustad skriver blant annet:

«Ingen av dem – hverken politikere eller pressefolk – forholder seg til det som er sakens kjerne: Hva hvis mengden har rett? Hva hvis valget ble stjålet? Den kategoriske avvisningen av dette spørsmålet, uvilligheten til i det hele tatt å vurdere det, er med på å hisse opp mengden. Det er denne avvisningen som provoserer dem, ikke Trump. Men dét vil ikke journalistene forstå. De ser ikke sin egen rolle. På denne dagen ble det tydelig at det er Trump og folkemengden mot mediene og de fleste av politikerne.»

Videre, mot slutten:

«Men det eliten ikke har forstått, er at de har sluppet løs en revolusjonær bevegelse. De har stjålet valget fra folket, og dét vil ikke folket finne seg i. Eliten roper alltid på politiet når de skal sette folket på plass. Men det er ikke sikkert politiet er interessert i å bruke rå makt mot mennesker som bare er ute etter å hevde sin rett til sitt eget land. De har levd ett år med Demokrater som vil la dem være hoggestabber for radikalere. Når journalister og politikere merker at de er ubeskyttet, får de virkelig noia. Det er en situasjon som er helt ubegripelig for dem.»

Dette er imidlertid ikke den eneste kommentarartikkelen hvor Hans Rustad har gått sterkt i rette med mediene den siste tiden. Noen eksempler:

1. 1. I kommentarartikkelen «Bidens solside tar løgner til et nytt nivå», publisert 12. november 2020, skriver Rustad:

«Det ser ut til at norske – og amerikanske – mediers dekning av Biden blir et nytt nivå i forløyet journalistikk. Alt negativt feies under teppet, og spørsmålene er ledende og naive.»

1. 1. I kommentarartikkelen «Mediene nekter konsekvent å forstå Trump-velgerne. Det er de som polariserer», publisert 23. november 2020, skriver Rustad blant annet:

«NTB har konsekvent kjørt en desinformasjonslinje.»

«Dystopien finnes inne i hodet til journalistene. Det er deres rapportering som øker polariseringen. Det har økt de siste fem årene. Mediene har gått over fra å rapportere til å bli aktivister som arbeider hånd i hanske med Demokratene.

Løgn er blitt en vane for anti-Trump-journalistene.»

1. 1. I kommentarartikkelen «En kamp for demokratiets overlevelse», publisert 24. november 2020, heter det blant annet:

«Norske medier valgte løgnen

Det er dette som bl.a. norske medier ikke har villet fortelle. På et tidlig tidspunkt bestemte de seg for å gå med løgnerne og konspiratørene. De har også sett avsløringene renne inn, men har aldri villet ta i dem. Dermed har de ikke bare tapt sin troverdighet overfor leserne, men også grepet på virkeligheten.»

Og videre:

«Også norske medier har i fire år pekt på Trump og hans velgere som mål det er legitimt å sensurere, måke ut, stemple og bruke vold mot.»

1. 1. I kommentarartikkelen «Den dype staten trer frem på scenen», publisert 1. desember 2020, heter det blant annet:

«Jo mer vi får høre, jo tydeligere blir det at Biden er å ligne med en junta som har gjennomført et kupp. Dette er hva våre medier og politikere heier på. De kaller det en tilbakevenden til en «ny normal». Er det ikke det alle kuppmakere sier? At de har stabilisert situasjonen?

Men det mediene skjuler for seg selv og publikum, er at Trump vant med et valgskred. De nekter å ta det inn over seg, men Trump vet det, og motstanderne vet det.»

Og videre:

«Det er et slikt hysterisk klima anti-Trump-mediene har pisket opp, og de ruser seg på sin egen retorikk. Det er ikke for ingenting at ledende Demokrater snakker om å stille Trump og hans medarbeidere for retten når de har gått av. De mener alvor. Da vil forbryterne ha inntatt sete som aktor og dommere, og dømme ofrene for forbrytelsene de selv har begått.»

1. 1. I kommentarartikkelen «De nye ayatollahene», publisert 5. desember 2020, heter det blant annet:

«Norske medier koblet seg av for lenge siden. Da de ble nødt til å nevne Obamagate, sa de at det var en konspirasjonsteori. Alt norske medier ikke liker – som motstandere av lockdown – blir til konspirasjonsteoretikere.

Gjør det noe? Ja, for når disse mediene sammen med Big Tech og politikerne har lyktes med å lukke munnen på alle kritikere, vil de stille diagnoser som de gjorde i det gamle Sovjetunionen: Der fikk dissidenter diagnoser som at de led av grafomani: en sykelig trang til å uttrykke seg skriftlig.»

Og videre:

«Valgskredet for Trump var likevel så stort at de ble nødt til å stanse opptellingen i fem vippestater, slik at de kunne skaffe de nødvendige stemmene på maskiner utviklet av venezuelanere og kjøpt opp av Kina.

Når man ser hvordan norske medier dekker valget, er valgsvindelen utenkelig. Den avvises som «intet straffbart forhold påvist». Norske medier skriver ikke om høringene i Michigan og Georgia hvor vanlige mennesker står frem med edsvorne forklaringer om hva de har sett. Alle som tar seg bryet med å lytte, gjenkjenner autentisitetens overbevisende kraft. En kan ikke unnlate å tenke at det er derfor norske medier holder seg borte. De vil ikke utsette seg selv eller publikum for å bli påvirket.

Men da er ikke lenger mediene demokratiske verktøy. De er det motsatte.»

1. 3. NRs vedtekter

Kriteriene for å kunne bli tatt opp som medlem i Norsk Redaktørforening er formulert slik i vedtektenes § 3:

«Sekretariatet i NR innvilger etter fullmakt fra styret medlemskap når følgende kriterier er dokumentert:

Oppgaven: Redaktøren må ha redaktøransvaret, eller være en redaksjonell leder som representerer ansvarlig redaktør. Redaktørarbeid må være vedkommendes hovedbeskjeftigelse.

Garantien: Mediet må ha garantert for redaktørens frihet og uavhengighet, ved å ha forpliktet seg på Redaktørplakaten og prinsippene i Veiledende normer.

Forpliktelsen: Både eier og søker må ha forpliktet seg til å følge pressens etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten.

Formålet: Mediets formål må være fri og uavhengig produksjon og/eller publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt. Det må rette seg mot og være tilgjengelig for allmennheten.»

Kriteriene er utelukkende formulert «positivt». Det vil si at det ikke er tatt inn kriterier for hva som kan resultere i at søknader eventuelt ikke blir innvilget, til tross for at grunnkriteriene er oppfylt. 

Det eneste som kan oppstilles som en «negativ» avgrensning, er formuleringen i eksklusjonsparagrafen, § 8:

«Styret kan gi advarsel til eller vedta eksklusjon av medlem som opptrer åpenbart i strid med foreningens formål (vedtektenes § 2).»

Foreningens formål er formulert slik i § 2:

Norsk Redaktørforening har som sitt overordnede mål å sikre full informasjons- og ytringsfrihet for alle, og gode rammevilkår for frie medier. 

Redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsmedier er en viktig samfunnsarena for fri informasjon, sannhetssøkende journalistikk, samfunnskritikk og debatt, i tråd med medienes etiske rammeverk.

Redaktøren har ansvaret for mediets innhold, og garanterer for den redaksjonelle frihet og uavhengighet. Denne garantien gjelder overfor mediets eiere, annonsører og andre som kan ha makt til å påvirke frie redaksjonelle vurderinger.

Så vil det trolig i en viss grad også være relevant å se hen til oppgavebeskrivelsen i andre del av vedtektenes § 2, hvor det også er elementer av målbeskrivelse:

For å sikre disse frihetene har NR disse oppgavene:

Informasjons- og ytringsfriheten: Bidra til åpenhet, innsynsrett og de beste muligheter for å delta i samfunnsdebatten.

Redaktørinstituttet: Verne om og utvikle redaktørinstituttet, slik det er beskrevet i Redaktørplakaten og i norsk lov, som betingelse for frie og uavhengige medier.

Journalistikken: Sikre og utvikle journalistisk mangfold, og sikre journalistikkens kvalitet som sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig.

Pressens selvjustis: Forsvare og skape respekt for medienes selvjustis og integritet.

Redaktørenes vilkår: Arbeide for at den enkelte redaktør får best mulig rammer til å foreta frie, selvstendige og kompetente valg.

Informasjon og kunnskap: Bidra til at medlemmene i foreningen får nødvendig informasjon og kunnskap om sine rettigheter, og om viktige forhold som påvirker redaktørenes oppgaver og rammevilkår, blant annet gjennom løpende kompetansearbeid.

Rådgiver: Gi råd til det enkelte medlem i spørsmål som angår oppgaven som redaktør.

I forbindelse med behandlingen av den forrige søknaden fra redaktør i Resett, Helge Lurås, i februar 2020, ble det på ett punkt vist til foreningens formål. Vi kommer tilbake til dette under punkt 5.

1. 4. Styrets drøftinger

Slik sekretariatet ser det, må styret drøfte to grunnleggende spørsmål:

• • Er det forhold ved Hans Rustads kommentarer som – alene eller samlet – gjør at «grunnvilkårene» for medlemskap, slik de er formulert i vedtektenes § 3, ikke lenger er oppfylt?
  • Er det forhold ved de samme kommentarene – alene eller samlet – som gjør det aktuelt å aktivere eksklusjonsparagrafen, det vil si at Rustad har opptrådt «åpenbart i strid med foreningens formål?»

Sekretariatet minner for ordens skyld om at NR-styret ved flere anledninger har understreket at hva redaktørene mener ikke er noe tema ved behandling av medlemssøknader. NR er en organisasjon som er for meningsmangfold, også blant egne medlemmer. Dette ble presisert ved behandlingen av medlemssøknadene fra både Hans Rustad i 2018 og ved de to søknadene fra Helge Lurås (hhv. høsten 2018 og februar 2020). 

I forbindelse med behandlingen av den første søknaden fra Helge Lurås hadde NR-styret en henvisning til eksklusjonsparagrafens formulering om å opptre i strid med foreningens formål, og viste til at

«NR finner det uforenlig med medlemskap i organisasjonen å oppfordre publikum til å boikotte andre medier.»

Det er – selvsagt – heller ikke noe som hindrer NR-medlemmer å kritisere andre medlemmer. Tvert imot er dette et journalistisk credo, formulert slik i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4:

«Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Spørsmålet blir da hvor grensen går mellom det som er legitim (saklig eller usaklig) kritikk av andre medier, kollektivt og/eller individuelt, og det som går over i å fremme synspunkter som står i direkte motstrid til foreningens formål og hovedprinsipper. Når går man over til å motarbeide det som er foreningens formål?

1. 5. Mulige utfall – vedtak

Slik sekretariatet ser det, har styrets behandling i utgangspunktet fire potensielle utfall:

1. 1. Styret konkluderer med at det ut fra vedtektene ikke er grunnlag for reaksjoner overfor Hans Rustad, og har ellers ingen kommentarer til saken.
   2. Styret konkluderer med at det ut fra vedtektene ikke er grunnlag for reaksjoner overfor Hans Rustad, men knytter noen kommentarer til saken.
   3. Styret konkluderer med at det er grunnlag for å gi en advarsel.
   4. Styret konkluderer med at det er grunnlag for eksklusjon.

Saken legges som sagt frem uten innstilling.

Til saksbehandlingen nevner vi at dette saksforelegget er sendt Hans Rustad for kommentarer. Rustads svar vil bli lagt ved saken. Basert på svaret vil sekretariatet vurdere om det er behov for å gjøre justeringer eller tilføyelser i selve saksforelegget. I så fall vil Rustad også få dette til gjennomsyn og eventuelle tilleggskommentarer før styrets behandling.