Den moderne kapitalismen fungerer ikke lenger, og det behøves en økonomi som tenker mer på å bekjempe forskjeller, sa Frankrikes president Emmanuel Macron under et digitalt møte i World Economic Forum (WEF) tirsdag.
Det var mens han besvarte innledende spørsmål fra WEF-grunnlegger Klaus Schwab, mannen som mener at pandemien gir alle tiders sjanse til å «resette» verden, at Macron lot falle sine kritiske bemerkninger til dagens system. Schwab fikk kanskje ikke svarene han ønsket seg.
Macrons evaluering av den moderne kapitalismen er blandet, skriver Yahoo Finance UK:
Macron is often seen as a pro-business liberal abroad, but struck a more leftist tone in criticising capitalism and market economies over the past few decades.
He acknowledged they had lifted millions of people out of poverty, and given consumers goods and services previously unavailable to them.
But he said there had been a “deep moral and economic crisis” in which many workers lost their jobs through economic shocks. “Hundreds and thousands of people throughout the world had this feeling of losing their usefulness,” he said.
Den franske presidenten fastslår altså at dagens system har skapt tapere, noe det fremfor alt er høyrepopulister og gule vester som har fremhevet den senere tiden i Frankrike.
Macron erkjenner med andre ord at disse bevegelsene har rett på det punktet – kanskje en litt overraskende erkjennelse, all den tid de assosierer presidenten med den makteliten som har medvirket til større forskjeller.
Det finansielle systemet og profitten har fjernet seg fra verdiskapningen og med det økt forskjellene, mener Macron:
He said previously there had been opportunities for “progression” for the middle class, but the system had “broken.”
Meanwhile a disconnect was allowed to grow between “value creation and profit,” according to Macron. He said the financialisation of capitalism had positives, but had led to “profits that are not linked to innovation or work.” This in turn had fuelled inequality, he added.
Macron ønsker å bevege seg bort fra idealet om maksimal deregulering og friest mulig marked, noe han kaller et «dogme», for i stedet å sikre at selskapene tar større sosialt ansvar. Det at systemet nå skaper «konger» og tapere, har også utløst en krise for demokratiet, sier han.
Men den franske presidenten er ikke noe mindre barn av sin tid enn at han også er på klimakjøret, og dermed knytter det sosiale ansvaret til bekjempelse av fossile energikilder – lett for lederen i en stat med masse kjernekraft.
He has previously linked his reform agenda to measures such as EU rules penalising investment in fossil fuels and incentivising green investment.
Til tross for alle sine feil viser likevel den franske presidenten seg som en noenlunde selvstendig tenker, hvilket i seg selv er uhyre sjeldent for toppolitikere.