Sømna kirke. Foto: Sømna menighet
– Vi har blitt en administrasjons-kirke, vi arbeider i en hengemyr av administrasjon! En administrasjon som holdes oppe av velvillige kommuner og av staten.
Dette skriver Heidi Frich Andersen en fersk kronikk i Vårt Land. Andersen ble ordinert som prest i 1987, og er for tiden sogneprest i Sømna i Nordland.
Sognepresten er kritisk til at prestetjenesten i stadig større grad består av administrative oppgaver. Dette er et problem for mange deler av byråkratiet, en utvikling som kalles New Public Management.
Det handler om et forsøk på å gjøre alt målbart for å oppnå bedre effektivitet. Et eksempel er såkalt tidsregistrering, som gir andre byråkrater noe å måle. Andersen er kritisk:
Sist, men ikke minst når det gjelder prestenes arbeidssituasjon: vi har fått innført tidsregistrering, for å nevne det absolutt mest meningsløse jeg vet, siden det strider imot selve prestetjenestens natur. Jeg er prest hele tiden etter mitt ordinasjonsløfte, ikke bare mellom klokka 09.01 og 15.59. Jeg kan ikke sitte med stoppeklokka og regne på timer og minutter hvor jeg ber, leser, forbereder prekener eller bedriver administrasjon.
Andersen beskriver tidsregistrering som en «administrativ tvangstrøye», og påpeker det åpenbare: Tidsregistrering tar faktisk tid. Hun ser ingen positive effekter.
Har så alle disse reformene og all denne administrasjonen hatt noen positiv effekt på menighetslivet? Absolutt ikke. Vi vet alle at tallene peker nedover. Dramatisk nedover. Gudstjenestedeltakelsen har blitt redusert mer enn 50 prosent siden min første tid som prest.
Kirkens oppgave er ikke å administrere, men å spre evangeliet, skriver Andersen. Hun vil følge eksempelet til de første apostlene, som faktisk snakket med mennesker om troen.
Hun mener kirken bør finne inspirasjon av kirker som lykkes:
Er det da ikke på tide å tenke nytt? Sende prestene og stabene på retreat isteden for nye kurs og flere administrative oppgaver? Hva med pilegrimsreiser? Besøk til kirker som faktisk vokser – for å lære noe? For eksempel.
Proster, biskoper, kirkeråd og bispedømmeråd: dere vet alle, at kirka bygges ikke ovenfra, den bygges nedenfra!
