NRKs USA-korrespondent skrur seg selv flere hakk nedover på spiralen og man spør seg selv: Finnes det et lavmål for NRKs journalister? Trump-bashing er vi vant med, men Magnus klarer likevel å sette en ny rekord ved å sammenligne Trump med personkulten av Mao.

Jeg var på min første reise til Kina etter Mao Zedongs død. Der opplevde jeg den voldsomme persondyrkingen av diktatoren. På mange måter minner Trump meg en del om Mao. Selvrettferdigheten. Paranoiaen. Alltid seg selv først – selv om han snakker om at han bryr seg om folket. Stor jubel for en retorikk som ofte ikke har noe grunnlag i virkeligheten.

På engelsk heter «taking leave of his senses», å gå fra vettet sier vi. Med denne sammenligningen klarer Magnus å bevise at erfaring og kunnskap fordunster som dugg for solen i møte med ideologi. Det er Magnus som har noe til felles med Mao ikke Trump, for Magnus er i stand til å si og tro hva det skal være.

Vi registrer med en viss bekymring at stadig flere av stemmene i offentligheten ytrer slikt sprøyt. La oss kalle det benchmark, et uttrykk fra finanslivet.

Bernt Hagtvet satte et nytt benchmark da han innførte begrepet: -Selv ikke Hitler.

Altså ikke lik Hitler, men Hitlers overmann. Hagtvet siktet til at Hitler ikke bestridte resultatet av valg, som da NSDAP gikk tilbake i 1932. Men det var vel ikke fordi han ikke ville? Det var vel fordi han ikke kunne?

Demokratene, Big Tech, Big Media og Big Government kunne og de gjorde. Magnus og Hagtvet er representanter for en type klerker som bortforklarer sin egen rolle ved å projisere all skyld på en mann og hans følgere.

Det har vært et gjennomgående trekk ved Demokratenes og medias oppførsel i fem år. Vi har studert galskapen på nært hold.

Deplorables fortjener ikke ytringsfrihet

Det ekle med Magnus innlegg er at han legitimerer og rasjonaliserer at den vanlige kvinne og mann ikke fortjener ytringsfrihet. De har ikke gjort seg fortjent til den. De tror på alt mulig vis-vas på internett. Dessverre klarer de ikke skille klinten fra hveten. Hvis de får holde på kommer de til å ødelegge demokratiet. -Så,dessverre folkens. Dere viste dere ikke ansvaret voksent. Vi må ta fra dere ytringsfriheten. Noen må bestemme og det er ikke dere.

Slik snakker liberalere over hele Vesten, med Obama og Hillary i spissen. De har stukket av med staten og regjeringen og må med beklagelse fortelle folk at de fortjener å forbli i sumpen.

Under Mao hadde ikke verden internett. De aller fleste kineserne hadde ikke engang tilgang til telefon. Tidligere president Bill Clinton trodde at internettet ville knuse diktaturene. Slik mange også trodde under demokrativåren i Midtøsten.

De tok feil.

I autoritære land har internett skapt større ensretting. I demokratier økt splittelse.

Men det som Magnus kaller splittelse, er ikke det et annet ord for uenighet? Og vi som trodde at uenighet var demokratiets drivkraft!

Løgner forgifter

Men det Demokratene og mediene har servert er ikke andre synspunkt. Det er bevisste løgner. Da blir det splittelse og antagonisering. Magnus er en av dem:

Gjennom sine fire år som «leder av den frie verden» har Trump gjentatt sin beundring for diktatorer og autoritære ledere. Og flere ganger ønsket at han kunne gjennomføre sine politiske prosjekter med like lite motstand som Xi Jinping, Kim Jong-un, Vladimir Putin eller Recep Tayyip Erdogan.

Dette er løgner på goebbelsk nivå: Hvis du skal lyve, lyv så stort at tilhøreren mister munn og mæle.

Magnus gambler, gambler med tilliten til NRK, gambler med NRKs stilling. Han er ikke alene med å drive en systematisk løgnkampanje om hvem som truer demokratiet i USA:

Andre «bevis» er rene konspirasjonsteorier. Advokat Sidney Powell er en av Trumps mest aktive støttespillere. Hun hevder at valget ble «stjålet» med hjelp fra Cuba, Venezuela og Kina. Og at programvaren i stemmetellings-maskinene «byttet om» stemmene fra Trump til Biden.

Alt er avvist av Trumps eget sikkerhetsdepartement, som erklærte at dette valget var «det tryggeste i USAs historie». Etterpå sparket Trump embetsmannen som frontet denne konklusjonen.

Fakta er fiksjon og fiksjon er fakta. Slik ser verden ut med Magnus’ briller. Ingen i NRK stiller et kritisk spørsmål.

Hva skjer med hodene til folk?

Det som er en parallell til tredveårene er denne journalistikken: hva skjer med et folk som blir utsatt for systematisk løgn over tiår?

Når Magnus skal forklare USA er det uten å bry seg om fakta. Alt handler om å selge et budskap:

Flere undersøkelser viser at mellom 70 og 80 prosent av de republikanske velgerne er overbevist om at Trump vant valget. Under 5 prosent av dem ser på Joe Biden som en legitim vinner.

Trump fikk 74 millioner stemmer, offisielt, trolig langt fler. De er altså forrykte. Men Magnus glemmer behendig å nevne at 39 prosent av velgerne og selv 17 prosent av Demokratene mener valget ikke gikk riktig for seg.

Det velger Magnus å underslå. Ikke fordi han ikke vet det, men fordi det ikke passer inn.

Magnus driver heksesabatt og er på vei til Bloksberg.

«Kan noen være så snill å slå av internett?»
WASHINGTON DC (NRK): Demokratiet i USA er i fare. Spesielt på grunn av innsatsen til én mann. Og internett.