Statsminister Erna Solberg og FrP-leder Siv Jensen før den muntlige spørretimen på Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB

Denne spaltist fikk som avisredaktør og lederskribent voldsomt mye kjeft da han for 35 år siden fremholdt at de virkelige skillelinjene i norsk politikk ikke lenger gikk mellom høyre- og venstresiden. Det virkelige skillet går mellom eliten og folket.

Utviklingen i et tredjedels århundre har bekreftet observasjonen. Så å si hele Stortinget står i praksis for det samme samfunns- og menneskesyn – og har folket som felles motstander. Fremskrittspartiet, som pleier å omtale seg som «for folk flest», er nå gjennomsyret av en tankegang som på avgjørende punkter ikke atskiller seg fra partiets rivaler. Senterpartiet har svingt seg opp på meningsmålingene ved å fremstille seg som annerledes, men det gjenstår å se om dette får merkbare utslag i praktisk politikk om eller når partiet inngår i en flertallskoalisjon.

Når Arbeiderpartiet og Høyre i sine verste stunder gjensidig utroper hverandre til hovedmotstander, kaller det på smilet. I virkeligheten er disse partiene to alen av samme politiske stykke. Da Kåre Willoch ble avløst av Gro Harlem Brundtland, gjorde ikke Ap noe med de merkesakene Høyre hadde fått gjennomført. Det var heller ikke mye Erna Solberg & co. trengte å endre av den rødgrønne regjerings politikk da hun overtok etter Jens Stoltenberg.

Hele det politiske etablissementet står samlet om hovedsakene: klima og islam. De trendsettende eliter er fastlåst i forestillingen om at hvis krøtter vokser opp til å produsere melk og kjøtt, blir det ekstremvær på Karmøy, Madagaskar og i Bolivia. Derfor bør kjøtt forbys eller i det minste belegges med så høye avgifter at bare elitene får råd til en kjøttmiddag. Så langt har stortingspartiene foreløpig ikke turt å gå, men dette er bare et spørsmål om tid.

Elitene ønsker at Norge snur ryggen til kristen kultur for gradvis å gå over til islam. KrF er blant pådriverne for å holde tempoet i islamiseringen oppe ved å importere enda flere muslimer under dekke av humanisme og filantropi. Skolegudstjenester passer ikke inn i mønsteret, og det kan krenke sarte sjeler om noen sier navnet Jesus høyt. Å fortelle barn hvorfor vi feirer jul, bør forties. De første covid 19-vaksinene går til Oslo. Der er nemlig tettheten av muslimer størst.

Elitene har gitt seg selv definisjonsmakt og rett til uten motforestillinger å avgjøre hva som er rett og galt. De har bestemt at det er skadelig å fly og kjøre biler som drives av drivstoff. Elektriske biler med strøm fra kullkraftverk er helt OK. Du må være forsiktig med brennevin, men rødvin er derimot i orden. Dette har nemlig vært raddisenes kjennemerke i to generasjoner. Er du av hankjønn, må du heller ikke fortelle friske vitser eller smile for lenge til kvinner som er yngre enn deg. Forfattere som noen føler seg krenket av å lese, må forbys for alle. Minnesmerker av høvdinger på sokkel, som f.eks. Olav Tryggvason-statuen på Torvet i Trondheim, bør rives hvis de rette mennesker anklager modellene for noe de muligens gjorde i en fjern fortid. Du bør heller ikke kle deg ut i eksotiske folkeslags gevanter og slett ikke sminke ansiktet i noe annet enn hvitt. 

De rettenkende eliter ønsker å forme folket i sitt eget bilde. Alle skal være som dem selv. Derfor skal annerledestenkende brennemerkes og utstøtes. 

Og pressen løper med. Det er ikke så rart: Journalister og redaktører tilhører jo de samme elitene. En kritisk presse retter mer og mer sjelden søkelyset mot makthaverne. Statsstøtte gis ikke til medier som misliker elitenes hallusinasjoner. Slike folk bebreides for å være populister. Maktas ærendsløpere i mediene har ikke fått med seg at populisme er avledet av det latinske populus – folket. Ifølge Det Norske Akademis ordbok er en populist en som «arbeider for større folkelig innflytelse». Tenk dét: å arbeide på lag med folket! Demokratiet er for viktig til at en kan la folket blande seg inn. Elitene vet best. De har svaret på alt. Og det finnes bare ett svar. Elitenes.

Før i tiden, og det var ikke så lenge siden, var politikkens oppgave å skape et samfunn hvor folk kunne få leve sitt eget liv etter egne ønsker og behov. Eller som det heter i politimester Bastians lov: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill – og for øvrig kan man gjøre hva man vil». 

Dette er avleggs nå. Man skal ikke tenke som man vil. Folk skal tenke slik som elitene har bestemt at den rette tankegangen skal være. Folket skal formes i elitenes bakstejern. Mangfold er bare et ordspill på høytidsdager. Ensretting og uniformert tankegang er det som gjelder.

Slik blir vi alle like, men elitene er selvsagt likere enn andre.