Hanne Tolg 
Foto: Steen Raaschou
SSB er ute med nok en gla’sak om innvandringen i Norge. Vi blir stadig mer positive, mener de. Men hvem er «vi»? Ifølge informasjonen om undersøkelsen er de spurte ikke etniske nordmenn, men et gjennomsnitt av alle som er bosatt i Norge. SSB oppgir: «Populasjonen er den voksne befolkningen 16–79 år bosatt i Norge. Enheten er person.»
Under tittelen «økt tillit til innvandrere» skriver SSB:
Holdninger til innvandrere og innvandring blir stadig mer positive. Færre mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller anser innvandrere som en kilde til utrygghet i samfunnet. Samtidig ser vi at flere har kontakt med innvandrere gjennom jobb, vennskap eller i nabolaget.
Her har SSB utelatt en liten, men svært viktig, variabel fra tabellen. Stadig flere av de spurte har kontakt med innvandrere gjennom nær familie, ifølge dataene som er brukt. Hele 18 prosent av de spurte sier at kontakten med innvandrere er i nær familie. Dette er dobbelt så mange som i 2005.
Andelen innvandrere, inkludert norskfødte med innvandrerforeldre (slik SSB definerer innvandrere) i Norge ble oppgitt av SSB til å være på 14,7 prosent i mars i år.
Men i denne undersøkelsen svarer altså 18 prosent at den kontakten de har med innvandrere, er «nær familie». Ikke bare er hele undersøkelsen misvisende med tanke på at det ikke er etniske nordmenn som blir spurt, men det ser også ut til å være en overrepresentasjon av innvandrere sett i forhold til andelen som er bosatt i Norge.
SSB får svar som de selv spør. Med en årlig økning i andelen av innvandrere som deltar i undersøkelsen, jo flere vil svare positivt til innvandring. Innvandrere er naturlig nok positive til seg selv. Hvorfor skulle de ikke være dét?
Dette bekrefter igjen at det offentlige positive budskapet om det nye «vi» skal hamres inn til vi selv tror på det. Hvorfor lager ikke SSB en undersøkelse om alle nordmenn som har flyttet fra Groruddalen de siste ti årene, de som følte seg fremmede i eget land? Økt segregering gir mer trivsel over tid. Innvandrere trives med egne bekjente og familie i nabolaget. Akkurat som nordmenn gjør. Det er overgangsfasen, når islam flytter inn og Norge ut, som er vanskelig og plagsom. For nordmenn, vel å merke.
«Flere vil ha en mer liberal flyktningpolitikk», skriver SSB. Dette matcher dårlig med politikere som forsøker å høre på velgerne og vil stramme inn. SSB lurer ikke på hvorfor. Denne undersøkelsen er nesten en blåkopi av fjorårets. Også i 2017 var budskapet det samme fra SSB:
Nordmenn er blitt mer positive til innvandrere
Flere mener det bør bli lettere for asylsøkere å få opphold, ifølge nye tall fra SSB.
Man trenger ikke mer enn 1 minutt til å google seg frem til forskerne av rapportene og hva de liker på Facebook: Arbeiderpartiet, SV og Klassekampen.
Kontakten med innvandrere øker, skriver SSB. Kanskje ikke så rart, ettersom det stadig blir flere av dem. Og ikke minst når hele 18 prosent opplyser at de er i nær familie!
Det har vært en stor økning, fra 22 prosent i 2003 til 37 prosent i 2020, i andelen som oppgir at de har kontakt med flere enn ti innvandrere. Svært få har kontakt med kun én innvandrer. Bare 5 prosent av dem som oppgir at de har kontakt med innvandrere, svarer dette i 2020.
Slike «opinionsmålinger» er fullstendig verdiløse når gruppen det spørres om er inkludert i utvalget. For eksempel: Hvis man i en amerikansk undersøkelse økte antallet Demokrater i undersøkelsen for hvert år og deretter spurte hva de ville stemme på, så er svaret gitt, ikke sant? Vi ville sett en gradvis økning i støtten til Demokratene.
Men med demografi skal visstnok dette behandles annerledes statistikkmessig. For her er vi plutselig alle like, og innvandrernes holdninger påvirkes slettes ikke av det faktum at de selv er innvandrere.
Mener tydeligvis SSB.
Som skal være spesialister på slikt.
