Amedia-konsernet startet Avisa Oslo for mindre enn to uker siden. Foto: Vidar Ruud / NTB
Avisa Oslo synes det er helt greit å skrive at en «hvit mann» er anklaget for hatkriminalitet, men underslår at en kvinne med innvandrerbakgrunn er dømt for falske, rasistiske trusler.
Document omtalte tiltalen mot kvinnen vi kalte «Aisha» (35) i mai. Nå er hun dømt til fem måneders fengsel, hvorav tre betinget, for falske trusler, flere av dem med rasistisk tilsnitt, samt to tilfeller av brannstiftelse. Det spesielle ved saken er at det var sine egne vinduer Aisha tagget – og at hun i politiavhør kastet mistanke på en kvinnelig nabo.
– Hatkriminalitet prioritert
Å anmelde oppdiktede straffbare handlinger – hele ni stykker over en periode på ti måneder – er «de desidert mest alvorlige forhold», skriver Oslo tingrett. Dette rammes av straffelovens § 225. Fra dommen:
Såkalt hatkriminalitet er en prioritert sakstype, og hovedetterforsker har forklart om det betydelig antall timers arbeid som er nedlagt i de sakene som etter hvert viste seg å ikke være reelle. Dette er ressurser som isteden kunne ha vært benyttet til etterforskning av andre, reelle saker. Spesielt graverende anser retten det at tiltalte fortsatte virksomheten over lang tid og i form av ikke mindre enn 9 falske anmeldelser – dette til tross for at hun alt fra det første tilfellet må ha sett hvilket alvor ser i denne type saker og det arbeid med disse som da nedlegges.
Aisha var ikke klar over at politiet i forbindelse med etterforskningen hadde satt opp et overvåkingskamera utenfor blokken hennes i Oslo øst. Politiet fikk napp, ved to tilfeller viser bildene en person som kommer ut av oppgaven og sprayer ned vinduet til kvinnen, begge gangene i november 2018.
Retten er ikke i tvil om at personen er Aisha, som imidlertid hele tiden har nektet straffskyld og via sin advokat har opplyst at hun vil anke dommen.
Den nystartede Avisa Oslo har skrevet to saker om rettssaken, 4. desember og 9. desember, og har fulgt ihvertfall deler av rettsforhandlingene. Det er tydelig at dette er en sak redaksjonen har prioritert.
– Hvit mann spyttet på mørkhudet kvinne
Noen dager før, 30. november, publiserte avisen en sak om en mann som «spyttet på mørkhudet kvinne» og ble pågrepet for hatkriminalitet.
Hele tre patruljer rykket ut til Grønland Torg i Oslo etter melding om to personer som sloss og spyttet på hverandre.
– Mannen ble pågrepet for sitt syn på mennesker med en annen hudfarge, sier operasjonsleder Vidar Pedersen til Avisa Oslo.
Vi kan trolig se bort fra at operasjonsleder Pedersen i farten kommer i skade for å kriminalisere meninger. Tankepoliti har vi ikke i Norge, ikke ennå. Til og med statsministeren er opptatt av «tankefrihet», lærte vi tidligere i høst.
Skjønt, hvem vet, for i artikkelen kommer det ikke frem en eneste opplysning om hva mannen skal ha gjort eller sagt som kvalifiserer som såkalt hatkrim.
Pedersen er ikke desto mindre oppptatt av å understreke den pågrepnes hudfarge:
– Det er en mann som selv er lys i huden. Ut i fra de opplysningene vi har fått på stedet mistenker vi at det dreier seg om hatkriminalitet, sier operasjonsleder ved Oslo politidistrikt Vidar Pedersen til Avisa Oslo (AO).
Av saken fremgår det at begge de involverte spyttet på hverandre, samt at «Kvinnen skal ha ropt «jævla rasist» og «SIAN» etter mannen.»
Det høres jo ikke umiddelbart ut som om de eventuelle forhånelsene bare gikk i én retning. Spyttklysene gikk ihvertfall begge veier, skal vi tro Avisa Oslo.
Men oslopolitiet har fasiten klar: En hvit mann er mistenkt for hatkrim. Og Avisa Oslo har ingen betenkeligheter med å presentere siktede som «hvit mann» og fornærmede som «mørkhudet kvinne».
Så kan man innvende at det ville vært kunstig å underslå disse opplysningene om hudfarge i en sak om påstått rasistisk motivert hatkrim.
Dessuten er jo rasisme og hatkrim så populært for tiden.
Men hva da med Aisha? Også den saken hadde jo disse populære ingrediensene?
Ikke bare dét, det er også lett å argumentere for at den saken er mye mer interessant enn den fra Grønland Torg. For det første fordi det faktisk foreligger en dom, mens den andre saken baserer seg på mildest talt vage opplysninger om hva som faktisk skjedde.
For det andre fordi den rent objektivt sett er langt mer alvorlig. Aisha har ifølge dommen levert ni falske anmeldelser, hun har kastet mistanke på en nabo, samt gjort seg skyldig i brannstiftelse og skadeverk.
Mange vil også mene at det er en smule oppsiktsvekkende at en kvinne med innvandrerbakgrunn tagger «JÆVLA SVARTING» og «DU SKAL DØ ISLAMIST» på sine egne vinduer. Dette er uttrykk som rammes av straffelovens § 185, paragrafen med det misvisende tilnavnet «rasismeparagrafen». Misvisende fordi den overhodet ikke rammer rasisme rettet mot hvite.
På Grønland Torg skal en «hvit mann» ha uttrykt seg rasistisk mot en «mørk kvinne». I tilfellet Aisha er det en kvinne med innvandrerbakgrunn (født i Norge av pakistanske foreldre etter det Document erfarer), som dikter opp lovbrudd for å få noen dømt for rasisme. Til politiet sa hun to ganger at hun mistenkte en navngitt, kvinnelig nabo. Denne kvinnen har et norskklingende navn.
I det første tilfellet er det viktig for Avisa Oslo å fortelle om hudfarge/etnisitet, men ikke i det andre. Hva mon det kan skyldes?
Avisa Oslo ble lansert 30.november og eies av Amedia-konsernet, tidligere A-pressen. Styreleder Jostein Larsen Østring sier til fagbladet Journalisten at Oslo «er en by med mange tilflyttere, både fra andre steder i Norge og fra utlandet», og han vil rekruttere folk som «speiler dette mangfoldet».
– Vi ønsker oss dem som har noe spesielt ved seg, for eksempel at du har vokst opp i en av Oslo-bydelene og vet hvordan det er å bo der, eller at du har kjent på kroppen hvordan det er å være annerledes.
– Kan man si at dere oppfordrer dere minoriteter av alle slag å søke?
– Ja, det kan du si. Vi ønsker oss i alle fall en redaksjon som speiler Oslo. Vi oppfordrer alle flinke journalister til å søke, men blir glad hvis vi får søkere med ulike erfaringer, sier han og legger til:
– Det kan også bety at man har vokst opp på Oslos vestkant og har en borgerlig politisk bakgrunn.
Styrelederen har lært seg det magiske trylleordet: Mangfold. Du kan til og med være «borgerlig». Wow.
Alt er greit så lenge du bare er politisk korrekt.
Tid for julegaver, du finner dem hos Document:
Kjøp Asle Tojes bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.