Bilder som dette har mange norske avislesere fått se i løpet av høsten. Dette er fra en demonstrasjon mot de polske myndighetene i Warszawa 5. november. En ung, mannlig demonstrant har drapert seg med et EU-flagg for å signalisere sin støtte til EUs kamp mot de demokratisk valgte polske myndighetene. At han samtidig bærer en plakat som prydes med regnbueflagget og bokstavene LGBT (Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender) gjør at man aner blikket og tankene den eldre damen sender i hans retning. – Hva i all verden er det som skjer med landet vårt? Foto: Czarek Sokolowski, AP / NTB
Demonstrasjoner for og mot abort og spørsmålet om et eventuelt EU-veto fra Polen og Ungarn har en mye dypere bakgrunn, og et bredere omfang enn hva norske og vesteuropeiske medier har fått med seg, for ikke å snakke om EU-parlamentet.
Generelt skal det nevnes at samfunnet i Polen er kvantitativt polarisert på samme måte som i USA.
Over 50 % støtter presidenten, først og fremst fra Lov- og rettferdighetspartiet (PIS), det konservative tyngdepunktet på den polske politiske scenen, og nesten 50 % av velgerne stemte på venstreorienterte politiske miljøer som støttet bl.a. kjønnsideologien og innføringen av seksualisering i skolene.
Det bør nevnes at sistnevnte gruppe ofte er representert av både store og små bedrifter.
Dette fordi de siste årene har PIS innført bedre finanspolitisk kontroll av bedrifter, noe som resulterte i en massiv tilførsel av skatter til statskassen. Skatter som tidligere ikke kom fellesskapet til gode.
Et interessant faktum er at mange små bedrifter bruker den såkalt faste avgiften, der de selv oppgir inntekt, en inntekt som ofte settes for lavt. I løpet av Covid-19-pandemien, når staten kommer ut for å hjelpe, bestemmes beløpet på grunnlag av inntekten som er rapportert til skattekontoret. De som bevisst har satt ned denne inntekten, taper, og derfor kommer de også ut for å demonstrere mot staten, for å kreve mer hjelp.
Når det gjelder demonstrasjonene mot abort, har det konstitusjonelle tribunalet bare tolket bestemmelsene om abort i forhold til grunnloven.
For meg og for mange andre polakker er dommen fra tribunalet om tilgjengeligheten av abort et tema for diskusjon.
Lech Wałęsa beskyldte tidligere PIS for å bryte grunnloven, og paraderte i en T-skjorte med påskriften «Konstytucja» (grunnloven) for å vise at ifølge hans syn blir den ikke respektert. Da PIS begynte å tilpasse lovens praksis til grunnloven, inkludert abort, forlot Wałęsa og venstreorienterte MSM (støttet bl.a. av Tyskland) plutselig temaet «grunnlovs-brudd» og angrep regjeringen etter at tribunalet avsa en dom om at abort i Polen i noen tilfeller er i strid med grunnloven.
Så her er et spørsmål til Wałęsa og Venstre: Når kan grunnloven brytes? Kun når det passer venstre-ideologene?
Plutselig viser det seg at grunnloven ikke lenger er gyldig når den strider mot egne interesser …
Dommen fra tribunalet ble brukt til å provosere frem demonstrasjoner der barn og ungdom ble utnyttet på det mest vulgære, mot egen stat.
Dette er bevisste handlinger fra venstresiden, som søker å ta makten og gjøre endringer i Polen, ikke bare kulturelle, men også politiske.
Her har venstresiden latt seg bruke av andre land mot penger. Det er som prostitusjon og forræderi mot nasjonen, mener jeg.
Hvis de samme demonstrasjonene fant sted i Tyskland eller Frankrike, ville politiet brukt gass eller gummikuler for å undertrykke dem, noe de gjør, og de gjør det brutalt. Mer brutalt og voldelig enn i det ble gjort og gjøres i Polen.
Hvis en slik brutalitet ble demonstrert i Polen, ville vestlige medier igjen skrike opp om at det ikke er noen rettsstat i Polen.
Vel, i tusen år ble Polen gjentatte ganger angrepet og plyndret av Tyskland. Under den siste krigen sendte også mange vestlige og skandinaviske land egne kollaboratør-styrker til kamp mot Polen. Polen sto nesten alene, med Russland (Sovjetunionen) på ryggen.
De klarte ikke å erobre og utslette Polen med våpen, men nå blir det prøvd økonomisk.
(Angriperne har heller ikke betalt fulle krigserstatninger for alt som ble ødelagt.)
I dag presses Polen til underkastelse på alle mulige måter. Blant annet ved å spre falske opplysninger om rettighetene til LGTB, og hvordan polske lover praktiseres.
Lover skapes på samme måte i Tyskland, Nederland, Spania og andre europeiske land. Hvorfor anklages bare Polen? Mange ønsker å forsterke et falskt bilde av Polen for å tekkes sine egne velgere, og andre interesser.
Polens lover sikrer rettighetene til alle sosiale, religiøse og etniske grupper, og det er ikke noe sted for diskriminering av noen gruppe, inkludert kvinner og barn.
Lovene gir ikke noe samtykke til fordervelse av barn, gjennom seksualisering, der leksjoner om sex blir utført av transvestitter i polske skoler. Slike forsøk har blitt og blir gjort. I dag er det kjent at tidlig seksualisering fører til tidlig seksuell initiering, og dermed uønsket graviditet, og andre problemer, som avbrutt utdanning.
Ekteskap er en forening for forming av foreldreskap, og ikke bare for å tilfredsstille sine egne seksuelle og følelsesmessige behov.
Derfor er det en forening av en kvinne og en mann. Ingen forbyr homofile å leve i et forhold, ingen diskriminerer dem på det grunnlaget. Om det skjer, så er det kriminelle tilfeller som tas på alvor.
Tvert imot, på grunn av mangel på familieansvar, blir de ofte til og med søkt etter stillinger som krever konstant tilgjengelighet. Ingen polske lover eller personer vil forby en homofil mann å ha et barn med en kvinne og ta vare på det.
Selvfølgelig kan de ikke offisielt adoptere barn, og dette handler om å beskytte barn, for deres velvære. Et barn utvikler seg best i en familie av begge kjønn, der det ikke utsettes for kjønnspress.
Homoseksualititet kan selvsagt også tilegnes fra og i forhold der slik seksualitet praktiseres. Det er dette flertallet av polske velgere og lovverket ønsker å forhindre. Ergo er adopsjon til homofile par forbudt. Også i Polen er det en allmenn oppfatning at pedofili er mer utbredt i homofile og LGBT-miljø.
LGBT-kretser diskrimineres ikke. Bortsett fra ekteskap og adopsjon har de de samme rettighetene som alle andre borgere. Det er ikke flere selvmord blant homofile, sammenlignet med heteroseksuelle barn og voksne.
Samboerskap i Polen er ikke omfattet av noen lov, derfor har ikke samboere rett til den delen av eiendommen som tilhører dem etter partnerens død. Fra arverettens synspunkt er mennesker som danner et samliv fremmede for hverandre. Igjen er det ingen diskriminering av homofile, da det også gjelder alle heterofile.
I Norge er det flere selvmord per innbygger enn i Polen, og uten å ha statistikk tilgjengelig, tror jeg det samme gjelder bruk av narkotika og annen kriminalitet.
Fattigdom blant barn og eldre finnes i Norge også. Selv om den har en annen dimensjon, skiller den seg ikke i dag mye fra den i Polen, men den skiller seg betydelig fra den i USA.
I Polen forsøker LGBT-bevegelsen og venstreorienterte politikere å bryte ned vår polske kulturarv ved å pålegge andre sin tankegang, vise sin seksualiserte holdning og fremme homofili. De vil at polske lover og det polske samfunnet skal formes av deres seksualiserte syn på verden.
De fleste polakker ønsker ikke det. Vi vil ikke at mediene skal forsimple sin samfunnsrolle ved å begynne med stoff som spiller på sex, slik vi ser i de norske tabloidene VG og Dagbladet.
I motsetning til Norge finnes det legale bordeller i Polen. Det er ikke lov å hjelpe, verve og ha nytte av prostitusjon i form av inntekter, derfor man kan ikke leie ut lokale til dem som driver med denne type virksomhet. Men de som selv prostituerer seg, de har lov å eie og drifte egne lokaler der de selv selger seksuelle tjenester – disse beskattes ikke. Kunder skremmes heller ikke, og gis med dette mulighet til å bli fornøyd, og forebygges i forhold til plaging av andre. Her har vi også et lite omtalt, nesten hemmelig tema om funksjonshemmedes behov .
Norge har legale klubber for såkalte swingere og homofile, og det samme finnes i Polen.
Alle vil finne noe for seg selv, og ingen straffes for det, unntatt da i Norge, der man straffes for å betale en prostituert.
Hvis du følger LGBT-aktivistenes tankegang og hevder at de blir diskriminert, kan du like godt si at psykisk syke mennesker, blinde og alle slags funksjonshemmede blir diskriminert. De får for eksempel ikke ha førerkort, styre et fly og være lærer eller jobbe i politiet. Dette fører til paranoia.
I Polen fungerer loven og domstolene på lignende måte som i Tyskland.
I Polen mister ingen jobben for sine synspunkter, uttrykt i ord eller religion, som i Tyskland eller til og med i Norge. («Neger» er ikke nedlatende i seg selv i Polen. Det er relasjon, påstand, omgivelsene og handlingene som kan gjøre det.)
Slike situasjoner skjer derimot i Polen i IKEA-selskaper og typisk vestlige og skandinaviske selskaper. Dette er jo diskriminering, og fascisme.
Boikotter og negative kampanjer mot konservative enheter finner sted også i Polen. Dette er de venstreorientertes måte å endre et velfungerende samfunn på. Abort-demonstrasjonene var og er bare et påskudd på veien mot å ta makten og endre samfunnsordenen.
Selvsagt er det også penger med i bakgrunnen av dette bildet. Et eksempel er Stefan Batory Foundation, hvor Norge brukte penger (EØS-midler) til å finansiere enheter som organiserer demonstrasjoner mot dagens system, kultur og regjering.
I Polen kan man fritt uttrykke sine synspunkter, og ingen ringer til selskaper og overtaler dem til å gi opp reklame i en avis eller internettportal, noe som jo skjedde for eksempel i Norge (med Resett).
I mine øyne er Polen et land med mye større frihet for innbyggerne enn Norge. I Polen får ikke venstre- og feminist-bevegelsene med Antifa-metoder sette premissene for samfunnsdebatten og landets lovgivning.
Dette er min mening etter 15 års botid i Norge. Her har jeg familie og hjem og jobb, men jeg investerer i Polen. Selv har jeg vært tilknyttet Norge siden begynnelsen av 90-tallet. Selvsagt finnes det fordeler og ulemper ved alle land og kulturer, men den sjåvinistiske holdningen Norge og enkelte EU-land viser i forhold til Polen, bekymrer meg.
Jeg er bekymret for at Polen, som faktisk er et høyt utviklet land, både når det gjelder utdanning, industri og turisme, fremdeles presenteres i et negativt lys i norsk og europeisk MSM.
Hvorfor kommer det så mye nesten-hat mot Polen i norske medier? Jeg klarer ikke å finne noen gode omtaler av Polen i det hele tatt. Likevel strømmer norske turister til Polen. Flere norske foreldre har også søkt fred og skjul fra det norske barnevernet.
I Polen kan jeg imidlertid se folks varme, deres vilje til åpen og vennlig kontakt med andre land. Smilene sitter også løsere i Polen, synes jeg. Et ansikt kan vanligvis si mer enn et ord, men i Norge vet jeg ofte ikke hva som ligger bak masken.
Vennlig hilsen,
Tomasz Paluch